fredag 23. juni 2017

Nathan Hill - Nøkken

Sommeren er tiden for de store romanene og her er en slik! Nøkken er historien om Samuel Andresen-Anderson,  men også en historie om politikk, historie og samfunn i USA fra tiden rundt ungdomsopprøret på 60-tallet og fram til i dag.
 I en park i Chicago blir en populistisk presidentkandidat angrepet av en eldre kvinne. Vel, angrepet er kanskje i sterkeste laget, hun kaster litt småstein etter ham, men det blir  en voldsom historie ut av det og alle snakker om "Pensjonistterroristen". Alle unntatt Samuel. Han lever livet sitt  på universitetet der han underviser uinteresserte , bortskjemte studenter i engelsk litteratur. Han har i 10 år forsøkt å skrive på en roman, forskuddet fra forlaget er for lengst oppbrukt, gjelden er skyhøy og han fordriver mesteparten av tiden sin med å spille et online dataspill, der han kan rømme inn i en virtuell virkelighet. Det blir litt av et sjokk for ham, da han får vite at "Pensjonistterroristen" er hans egen mor, hun som forlot ham og faren for over 20 år siden og som de overhodet ikke har hørt livstegn fra siden.
Forlaget vil at Samuel skal skrive historien om hennes liv eller betale tilbake en masse penger han selvfølgelig ikke har. Dermed starter jakten på morens historie og hvem hun er og hvorfor ting ble som de ble. Vi hopper i tid, fra Samuels barndom, morens oppvekst og ungdom (her kommer hippieopprøret inn), faren Frank, som egentlig kom fra Norge som ung gutt, vi får et innblikk i en soldats skjebne under Irak-krigen og berører spillavhengighet i dag.
Det handler om kjærlighet, familie, generasjonskonlikter, livsvalg, politikk, amerikansk historie og mye, mye mer.
Forfatteren bruker både humor og ironi og det er virkelig en fest å lese. Hill er blitt sammenlignet med bl.a. John Irwing og det er lett å forstå.
Og Nøkken, hvor kommer han inn?

Lise                                                                  Lån boka her:





Anne - Cathrine Riebnitzsky : Orkansesongen og stillheten

Monica er prest i en liten by på Jylland, hun er gift med Johan, han er astrofysiker og kanskje mer opptatt av stjerner og galakser enn sine medmennesker. Monica er en god prest og tar seg godt av sine sognebarn og er et varmt og engasjert medmenneske.
Et av de menneske hun møter gjennom sin prestegjerning er Beate, som er forsvarsadvokat. Hun har ganske nylig mistet sin mann i en trafikkulykke og føler stor sorg og skyld. De blir gode og nære venninner, og det er disse to som er  hovedpersoner og bærer historien.


Beate er en pasjonert jeger, men har ikke klart å skyte noe etter ulykken. Men hun går stadig på jakt med jaktgruppen sin, og der går også blant annet politimannen Hans.


Monica reiser til Guatemala på ferie og for å besøke en gammel venn. Der møter hun den unge jenta Nory, som er datter av den lokale mafiabossen og drømmer om et bedre liv et annet sted.




Dette er bare en liten smakebit av alt som skjer i disse to venninnenes liv dette året. Vi følger dem og et stort antall andre personer som krysser deres vei med sine sorger og gleder.


Nettopp det er et av temaene i boka, alle disse tilfeldige møtene som oppstår og blir viktige i livet vårt. Men det handler også om tro og tvil, kjærlighet og vennskap, sorg og tilgivelse og mye, mye annet. Beate og Monica har gode, innsiktsfulle samtaler som lar leseren dvele ved egne tanker og erfaringer.


God bok!


Lise                                                             Lån boka her

torsdag 4. mai 2017

Elskere - Mattis Øybø



Mikkel er en vellykket, godt utdannet mann, som nærmer seg 40 år. Han har nytt hus i Bærum, ung kone, en liten baby og sønnen Ask, 17 år, fra hans første ekteskap.


Og så har han Anna. Anna er kvinnen han møter en fredag i måneden. De har møttes på tilfeldige hoteller i Oslo, i over tretten år. Anna har sin egen familie. Utenom disse møtene, har de ingen kontakt.


22. juli 2011, har de avtale et nytt møte, men Anna dukker ikke opp. Hun er død, påkjørt. Ironisk nok, så skjer dette, akkurat denne dagen da 77 mennesker døde for Breiviks hånd.


Elskere er en bok om utroskap og sorgens mysterier. Om hvordan man kan sørger i skyggen av en nasjonal sorg. Mikkel sørger over Anna, og han ser hvordan hennes familie sørger, men dette er ikke hans sorg.


Boken var lettlest og har et godt språk. Forfatteren har belyst temaet sorg og 22. juli, og hvordan mennesker takler sorg på forskjellige måter. Boken var aldri uinteressant, men sterk og til tider frustrerende.


Anne Mette


fredag 24. mars 2017

Michel Bussi - Etter styrten



Natten til lille julaften 1980 skjer en katastrofe - et fly styrter i et ugjestmildt fjellområde i et fryktelig uvær. Flyet forsvinner på veien fra Istanbul til Paris og de fleste om bord er familier på vei hjem til juleferie. Da redningsmannskaper endelig kommer fram til stedet, finner de kun en overlevende, en liten jente på noen få måneder. Hun har blitt slynget ut av flyet og landet slik at hun har overlevd på mirakuløst vis.

Men hvem er hun? Det viser seg snart at det var to jentebabyer om bord med familiene sine, men det er altså ingen andre overlevende...


Andre medlemmer av de to familiene kommer etter hvert på banen, og de mener alle at hun tilhører dem, men hvordan bevise det?

Den noe lurvete privatdetektiven Crédule Grand-Duc får i oppdrag å finne ut av mysteriet med jentas identitet, men tiden går og Grand-Duc drives nesten til vanvidd og det som verre er, mens han forsøker  å løse gåten.

Dette er en herlig, forfriskende kriminalfortelling, eller kanskje mer en thriller/spenningsbok? En kjærlighetshistorie er det også her, humor og satire  og så er man jo i Paris da...


God bok, og denne vant for øvrig den ferske prisen "Gullkulen", som er en pris innstiftet av "Krimfestivalen" for beste oversatte krimbok. Etter juryens mening var altså dette den beste i 2016 -
les og døm selv.

24.3.17 Lise


Lån boka her

tirsdag 21. mars 2017

Marianne Storberg - Eplehagen

Året er 1814, og det skjer store forandringer i Norge. Vi får egen grunnlov og vi går i union med Sverige. De store, historiske begivenhetene blir liggende som et bakgrunnsteppe i romanen, og det er de vanlige menneskene vi får lese om i denne boken, hvordan det var å leve i Norge på denne tiden.

Hovedpersonen Maren, en ung kvinne fra Christiania og apotekerdatter, får stilling som guvernante på prestegården i Asker. Hun ble enke i ung alder, og hun trenger en forandring.
Maren får raskt god kontakt med de tre døtrene i huset, og læreryrket ser ut til å passe Maren godt. Presten selv er en karismatisk og omgjengelig mann ved navn Johannes Høegh, og han er en populær prest. Men prestefruen, hvor er hun? Maren oppdager at det henger et bilde av henne inne på prestens arbeidsværelse, men ser ikke andre spor etter henne.

Helt fra Maren var barn, har hun fått være med faren i apoteket og hjulpet til. Hun har tilbrakt uendelig mange timer i apotekerhagen og stelt, studert og lest om planter. Prestegården skal anlegge en stor eplehage, og det gleder Maren seg veldig over. I tillegg har presten ansatt en botaniker fra Sverige, Carl, som skal hjelpe til med å anlegge eplehagen.

Maren oppdager raskt at det er noe med Carl som gjør henne nysgjerrig, og hun tar seg stadig å kikke på han i smug og det iler i magen når han snakker med henne. Er det kanskje slik det kjennes å være forelsket? I begynnelsen tørr hun ikke helt å tillate seg å tenke slike tanker, men etter hvert blir det mer naturlig og Maren oppdager at det å føle er det samme som å leve.

Etter hvert avdekker Maren at ikke alt på prestegården er slik det gir seg ut for å være. Store hemmeligheter kommer fram i lyset, og folk viser seg fra sine sanne sider. Og valg må tas.

Dette er en veldig fin, underholdene og oppslukende bok, som vil passe godt for de som liker historiske romaner. I tillegg til å være forfatter, er Marianne Storberg historiker, og det kommer denne boken til gode. Detaljerte beskrivelser av alt fra interiør til hvordan personene går kledd, gir den rette stemningen og man får virkelig følelsen av å være 200 år tilbake i tid.

Hvis du vil kose deg med en god roman, lån «Eplehagen», og trykk her

Marthe

Clarice Lispector - Nær livets ville hjerte

Clarice Lispector ble født i Ukraina i 1920. Da Clarice bare var et år gammel, måtte ho og resten av hennes jødiske familie flykte fra Ukraina grunnet borgerkrigen – og det var ikke uten grunn; omtrent en halv million jøder ble drept eller døde av sult og sykdommer i Ukraina mellom 1900 og 1920.
Familien flyttet til Brasil, og det er Brasil Clarice Lispector anså som sitt hjemland.

«Nær livets ville hjerte» er hennes debutroman, og den ble godt mottatt som et moderne mesterverk da den utkom i Brasil i 1944. Den gang var Clarice bare 20 år gammel, og hun jobbet som journalist. Hun hadde i tillegg tatt jusstudier, men som hun selv sa «jeg kan ikke la være å skrive.»

Romanen handler om Joana som gifter seg med Otavio. Hun sliter med å finne seg til rette i ekteskapet og hun drømmer stadig om noe mer. Hun venter på noe hun ikke vet hva er, noe som vil komme, men som aldri kommer. Vi møter også Otavios tidligere kjæreste, Lidia. Hun er det totalt motsatte av Joana, det eneste hun drømmer om er å gifte seg og etablere familie. Romanen ble jo ansett som moderne, og hun var nok litt framut for sin tid i forhold til at kvinner kan klare seg fint uten menn, og det å tørre å være uredde i forhold til forventninger og normer, og starte et nytt liv.

Clarice giftet seg ung, bare 20 år gammel, med en vordende diplomat, samme året romanen kom ut.
Clarice slet med å få utgitt bøkene sine, tross for god anerkjennelse, også internasjonalt. Ida Munck, oversetteren av «Stjernens time», mener at det var nok pga at tekstene hennes ble ansett som vanskelig tilgjengelig og til dels ubehagelige.

«Stjernens time» er Clarice Lispectors siste roman, og den kom ut kun noen få uker før Clarice døde av kreft i hjembyen Rio, i desember 1977.

Hvis du vil låne Clarice Lispectors romaner, trykk her

Marthe

Joan Didion - De magiske tankers år

Joan Didion er en amerikansk journalist og forfatter, født i 1934. Hun har skrevet flere romaner, faktabøker og essays.

I boken «De magiske tankers år» skriver hun om livet og sorgen etter at ektemannen hennes gjennom 40 år, John Gregory Dunne, døde. Han fikk et massivt hjerteinfarkt og døde ved stuebordet i leiligheten deres på Manhattan i New York, der de akkurat hadde satt seg ned for å spise middag, 30. desember 2004.

Joan Didion skriver svært detaljert og hun skriver selv i boken at hun «prøver å huske alt slik det var», men det hun skildrer beholder likevel en avstand, hun er ikke personlig selv om hun forteller om viktige, personlige hendelser. Kanskje det rett og slett er hennes journalistiske skrivemåte?

Uansett, midt oppi sorgen over ektemannens brå død, må hun takle datterens alvorlige sykdom.
Fem dager før ektemannen døde, ble deres eneste datter innlagt på sykehus med det de først trodde var influensa, men som viste seg å være lungebetennelse og septisk sjokk. Hun var bevisstløs da faren døde, og Joan tar det vanskelige valget med å utsette gravleggelsen av ektemannen. Det tar tre måneder før datteren er frisk nok til å kunne være med i farens begravelse.

Joan Didions andre memoarbok «Blå kvelder», ble utgitt på norsk i 2012.  Her skriver hun om sorgen over å miste datteren etter lang tids sykdom, men også tanker om aldring.

Hvis du vil låne noen av bøkene til Joan Didion, trykk her

Marthe