fredag 25. mai 2018

Yaa Gyasi - Komme hjem

Slaveriets historie er som et sår som aldri helt gror  og i denne historien møter vi mange mennesker som har fått smake det.
Yaa Gyasi er selv født i Ghana, kom til USA som barn og reiste ikke tilbake til landet hun ble født i før i 2009.
Med denne boka  har hun  skrevet en sterk historie om slavetrafikken fra Vest-Afrika til Amerika.
Romanen  begynner midt på 1700-tallet og fortsetter i 300 år, helt fram til i dag. Det starter i en landsby på Gullkysten i det som i dag er landet Ghana. Der lever både folket som kalles asantene og fantene og engelskmennene hersker på fortet ved kysten. Det er stadig ufred mellom folkegruppene og god tilgang på slaver.
Halvsøstrene Effia og Esi vet ikke om hverandre, den ene selges til den engelske slavehandleren James og blir hans kone, den andre selges som slave og blir sendt over havet.
De to søstrene får først hvert sitt kapittel, deretter er det deres etterkommere i mange generasjoner framover, vi blir kjent med.
I hvert sitt kapittel fortelles litt om livene deres og vi får sammenlignet deres historie helt fra 1700-tallet og fram til i dag.
Med så mange personer å holde styr på, er det en god hjelp med slektstreet foran i boka, her kan man slå tilbake og  se på de ulike etterkommerne etter hvert som de presenteres.
Som sagt, slaveriets sår gror aldri helt igjen, innimellom er det svært brutalt å lese, nesten ikke mulig å forestille seg hvor grusomme mennesker kan være mot hverandre, men det vet vi jo er sant.
God , historisk slektsroman med et viktig budskap - vi må ikke glemme!

25.05.18 Lise



Gerdur Kristný - Hestvik

Elin er en ung kvinne , som er på vei  for å besøke sitt barndoms paradis, sommerhuset i Hestvik på Island. Dette har hun  arvet etter foreldrene sine og hun har ikke vært der på mange  år. Men hun husker lange, fine somre med fisketurer, kortspill og bare idyll.
Begge foreldrene er for lengst døde og Elin har ingen annen familie enn sønnen Dori.
 Han er 12 år og  bor vekselvis hos henne og sin far og nå skal hun ha med sønnen på weekendtur til sommerhuset. Han er skeptisk, huset er bittelite og svært enkelt, ikke har de tv, ingen internett eller andre ting en  12- åring trenger.
Kjøreturen er lang og allerede på veien aner vi en viss uro. En buss har kjørt av veien og Dori mener de bør stoppe, men Elin bare fortsetter. Langt om lenge, er de framme og installerer seg så godt de kan  i huset. På morgenen sitter en liten jente på terrassen, har hun sittet der hele natta? Og hvem er hun?
I nabohuset troner  Haukur, han var skolens største plageånd og Elin var en av ofrene hans. Nå inviterer han henne imidlertid på fest om kvelden, noe hun motstrebende takker ja til. Kvelden blir imidlertid alt annet enn lystig og da barna forsvinner, er uhyggestemingen komplett. Historien hopper litt fram og tilbake mellom fortid og nåtid, personene fremstår som underlige.
Stemningen i boka er ganske skremmende, det er en litt tung  og dyster tone i teksten.


God bok, liten og tynn, men her står nesten mer mellom linjene enn på dem og historien kryper innpå!


Lise 25.05 18





tirsdag 8. mai 2018

Graeme Macrae Burnett - Med blodig forsett



En dag i 1869 skjer noe forferdelig i den lille landsbyen Culduie i det skotske høylandet. Landsbyen er bare en håndfull hytter/hus nærmest, og i i et av dem har det vært det reneste  blodbad. En far, hans 15-årige datter og den 5 år gamle sønnen er brutalt hugget i hjel. Naboer kommer raskt til og den 17 årige gamle sønnen i nabohuset,  Roderick  Macrae tilstår umiddelbart ugjerningen og blir tatt i forvaring.

Han blir satt i fengsel i Inverness og får oppnevnt en sakfører, Mr A. Sinclair. Denne oppfordrer Roderick til å skrive ned sin egen versjon av hendelsene, det er denne historien vi får høre. Roderick forteller om seg selv og familien sin og den barske tilværelsen som sønn av en leilending  under godseierne på denne tiden. Det er kampen for tilværelsen bokstavelig talt, og for Rodelrick og familien har alt blitt  mye verre etter at moren døde i barsel for et års tid siden.



Roderick er en stille, forsiktig og oppvakt gutt, hva er det som har fått ham til å utføre denne forferdelige handlingen? Boka er genialt oppbygget – vi får først forfatterens innledning, (merk forfatterens etternavn), deretter følger vekselvis vitneutsagn under rettsaken, uttalelser fra sakkyndige og Rodericks egen beretning. Kan han reddes fra galgen?



Les og la deg rive med! Noen personer er hentet fra historien, andre fra forfatterens hode! Og Roderick?

God bok!
4.5.2018 Lise

onsdag 25. april 2018

Litterær bearbeiding av sorg


Naja Marie Aidt – Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake - Carls bok


Oversatt av Trude Marstein

Naja Marie Aidt er en dansk forfatter, og blir av mange ansett som en av Skandinavias fremste. Hun har mottatt flere priser og hennes bøker oversatt til 9 språk.

I mars 2015, mistet Aidt sønnen sin, Carl, i en ulykke. Han ble bare 25 år.

Forfatteren bruker boken, og sin spesielle skrivemåte, til å uttrykke sin sorg og smerte etter sønnens død. Hun bruker poesi, prosastykker, bruddstykker fra nåtiden, brev og sitater fra andre forfattere, og Carl s egne tekster, for å få frem sorg og sinne. Boken er rasende og sterk, den skjærer i hjertet.

Boka har en egen urscene, som går igjen i boka:

Jeg løfter glasset og skåler med min eldste sønn. I andre etasje sover den gravide kona og datteren hans. Utenfor er marsnatten kald og klar. «For livet!» sier jeg idet glassene treffer hverandre med en sprø og fin lyd. Moren min sier noe til hunden. Så ringer telefonen. Vi tar den ikke. Hvem skulle ringe så sent en lørdags kveld?

Urscenen forandrer seg litt hver gang, til vi mot slutten forstår hva som har skjedd med Carl.

Så ringer telefonen. Vi tar den ikke. Hvem skulle ringe oss så sent på en lørdagskveld? Så ringer alle telefonene våre.

Anne Mette.

mandag 16. april 2018

Spionthriller i permafrost




Ravnen: Lionel Davidson

«Den beste thrilleren som noensinne er skrevet». Phillip Pullman.




Pelikanen forlag har brettet opp ermene og sørget for å få gitt ut denne perlen av en spionroman. 23 år etter at den først ble publisert i England, under orginaltittelen «Kolymski Heights», foreligger den nå på norsk. Lionel Davidson gjorde sin debut allerede i 1960, et år før John Le Carré debuterte, og har sammen med Carré, Forsyth og andre dannet rammeverket for det som nå definerer den engelske spionroman. Davidson har dessverre ikke blitt like suksessfull utenfor England som de før nevnte forfattere, han publiserte i et bedagelig tempo, men har en høy stjerne som en forfatterens forfatter, og yter stor respekt blant sine samtidige.

«Ravnen» tar oss med på en lang reise fra Canada, via Japan til Sibir i jakten på å finne ut hva som har blitt oppdaget i permafrosten, etter 40.000 år, ved en superhemmelig russisk forskningstasjon som forsker på bakteriell krigføring og genetikk. Den er ukjent for vestlig etterretning, men en eksplosjon som blir fanget opp av overvåkningssatelitter setter historien i gang. En kryptisk beskjed har blitt sendt ut fra en av forskerne ved stasjonen, skrevet i kode på sigarettpapir, en bønn om hjelp fra vår protagonist Porter.  Vår helt er en kanadisk Inuitt, lingvist, vitenskapsmann og erfaren i villmarken, med et genis beherskelse av mange språk. Hans kulturelle stammetilhørighet og genetiske opphav er nøkkelen til å knytte kontakt med urbefolkningen i Sibir, og deretter nærme seg forskningsstasjonen. Men hvordan kommer man seg ubemerket inn i et av verdens mest lukkede områder?

Et sentralt element i romanen er nådeløs kulde, hardt vær og menneskets evne til å tilpasse seg ekstreme forhold. Forfatteren har skrudd sammen et fengslende plott som hele tiden drives videre uten å virke for søkt eller konstruert. Vi tror på helten, selv om det hele kanskje går litt vel etter den halsbrekkende planen, hvor alt må klaffe for at hans oppdrag ikke skal strande. De avsluttende kapitlene er drivende gode og forløser alt Lionel Davidson har bygget opp til de foregående 300 sidene.


Oversettelsen er gjort på utmerket måte, boken er faktisk sjeldent bra skrevet til sjangeren å være. Som en spionthriller i Russland lagt etter den kalde kalde krigen, opplever vi i denne thrilleren bokstavelig talt en iskald krig. Mye av historien foregår i islagte hav, på og inni permafrost, og hemmeligheten som finnes i på den russiske forskningsstasjonen vil gi deg gåsehud.  Denne kan derfor varmt anbefales som kjølende strandlektyre på en varm sommerdag.


Rbrndb

onsdag 21. mars 2018

Verdens poesidag: Det drømte livet.


Antonia Pozzi: Ved livets bredd (Dikt, Solum 2017).


"De som snakker til meg
vet ikke at jeg har levd et annet liv -
lik enhver som forteller
eventyr
eller hellige lignelser."


Slik åpner diktet "Det drømte livet" et av 50 dikt som nå er gjendiktet til norsk av Tommy Watz.


Du har kanskje hørt om Nordahl Griegs "De unge døde" ?
 John Keats, Percy B. Shelley, Sylvia Plath og ikke minst nyere fenomener som 27-årsklubben hvor Janis Joplin, Ian Curtis, Kurt Cobain og Amy Winehouse har sitt tvilsomme æresmedlemsskap. Det er noe som denne tiden i unge menneskers liv
Antonia Pozzi ble funnet livløs utenfor klostermurene i Chiaravalle. Bare 26 år gammel tar hun sitt eget liv, etter flere perioder med dyp depresjon. Hun har frem til det skrevet rundt 300 dikt som til da ikke har blitt publisert, me som siden har blitt stående som klassikere i moderne europeisk diktning.

Født inn i en beskyttet overklassetilværelse i Milano har Antonia alle forutsetninger for et bra liv. Hun er begavet, beveger seg i de intellektuelle sirkler, og bedriver, for overklasse kvinner, utradisjonelle sysler som avansert fjellklatring og fotografering. I bakgrunnen av hennes aktive liv ulmer derimot en ulykkelig kjærlighetshistorie, og det er nok med dette bakteppet vi best forstår hennes poesi. Flere av diktene omhandler hennes forhold til den 15 år eldre gresk- og latinlæreren Antonio Cervi, som hun forelsker seg i bare 15 år gammel. Deres forhold blir raskt fordømt av hennes foreldre, og de dyrker sin kjærlighet i hemmelighet, i smug og parker, frem til hun blir sendt bort av sine foreldre for å få slutt på forholdet. Hun gir derimot aldri opp ham, og det hele får dermed en nærmest klassisk-tragisk utgang.I etterordet finner du en kort, men flott skrevet mikrobiografi over Antonia Pozzis korte, stormfulle liv.
Jeg fikk mer ut av diktene etter å ha lest etterordet, men de står seg utmerket godt også utenfor denne konteksten. Det er flotte skildringer av både natur og indre natur i disse diktene. En uskyld som våkner, en ung kvinne som savner, i italienske fjellandskapers tåkedis. Det er vemodig vakkert. Et ungt talent, som så mange andre gjennom historien, aldri utnyttet sitt fulle potensial, som ikke kom seg over ungdommens dolomitter.




TÅKE

Dersom vi møttes i kveld
i alleen knuget av tåke
ville sølepyttene tørke inn
rundt vår varme klippe av jord:
og kinnet mitt mot klærne dine
ville være livets søte redning.
Men unge pikers glatte panner
bebreider meg min alder: et tre
er min eneste selskap i det regntunge mørket
og langsomme lys fra vogner får meg til å frykte,
frykte og påkalle døden.

27. november 1937


R.BrndB











torsdag 15. mars 2018

Margaret Atwood omskriver Shakespeare på en utmerket måte

Hekseyngel - 
      Margaret Atwood
    
      Inger Gjelsvik


Margaret Atwood: Hekseyngel. (Aschehoug 2017).


I 2016 ble en rekke forfattere invitert til å omskrive et stykke av Shakespeare i forbindelse med 400-årsmarkeringen for hans død. Margaret Atwood kvitterte med denne fabelaktige moderniseringen av «The Tempest», Stormen. Et av hans aller siste stykker. Da jeg satte i gang med denne boken var jeg ikke kjent med dette bakteppet (om jeg hadde tatt to sekunder med å lese baksideteksten…), men jeg skjønte snart at det var en direkte sammenheng mellom hovedhistorien og selve teaterstykket. Denne historien er nemlig skrudd sammen på en finurlig fengende måte:
Felix er en teaterregissør på høyden av sin karriere, men knust av sorg for tapet av sin 3 år gamle datter. Han blir uten forvarsel gitt fyken fra teaterfestivalen han i en årrekke har bygget opp. Med sine banebrytende oppsetninger av Shakespeare-stykker har han blitt en ledestjerne i teatermiljøet. Felix blir utsatt for et kupp fra en av sine betrodde assistenter, Tony. Oppslukt av sitt arbeid har han ikke sett hvordan hans kompanjong har bedrevet dobbeltspill i kulissene. 50 år gammel og med karrieren i grus forlater han kulturlivet og går i eksil i en nedkjørt hytte langt fra sitt tidligere liv. Allerede her aner man en lenke til «Stormen» hvor utgangspunktet for historien er en mann som blir satt til å drive fritt på sjøen med sin tre år gamle datter for å havne på en øde øy.
Etter 12 år øyner Felix muligheten for å ta en voldsom hevn over Tony, som nå har klatret seg opp i politikkens maktborg. Felix har tatt seg jobb som teaterinstruktør ved et fengsel, og setter opp Shakespeare-stykker innenfor murene, kun med innsatte som skuespillere og publikum. De positive resultatene på de innsatte vekker oppsikt utenfor fengselet og tiltrekker seg etter hvert ministre og politikeres oppmerksomhet. Da Felix får høre at hans nemesis Tony har ønske om å se hans pågående stykke, Stormen, ser han muligheten til selv å lage en storm, og ta en spektakulær hevn over sin rival.
Denne boken er et et heksehyl av en bok! Måten Atwood setter plottet inn i nåtid, og vever teaterstykkets karakterer sammen med romanens hovedkarakterer er fabelaktig. Atwoods bøker, alltid meget lesverdige, er ofte av en mer dystopisk art. Denne derimot, er en real Shakespeare-fest. Du kommer nok til å få lyst på en tur til teatret neste gang Stormen settes opp om du leser denne.  
Du er herved advart.
R.BrndB