mandag 19. august 2019

Morten Øen: Norge om våren


Postapokalypse i Telemark.


Hva skjer med oss om alt vi tar for gitt av teknologi rundt oss plutselig slutter å fungere? I Morten Øens roman "Norge om Våren" er nettopp dette scenarioet bakteppet for historien. 



Norge om våren er en frittstående fortsettelse av hans forrige bok Tellemarck. En solstorm har slått ut all elektrisitet og satt verdenssamfunnet tilbake til start. Generasjoner med teknologiske fremskritt har ført til at det meste av gammel kunnskap har gått tapt, og hele nasjoner har gått i oppløsning i hungersnød, krig og darwinistisk nyorientering.  "Norge om våren" utspiller seg et og et halvt år etter den store katastrofen, mange, de fleste nordmenn har bukket under. Igjen står de få som klarer omstillingen i å livnære seg av det lille som kan høstes, eller tilkjempes.
Her møter vi enarmede Frank, som har overtatt den avdøde forfatteren Morten Øens skrivestue i Telemark. Han deler hus med bikkja Blondi og forfatterens eks-kjæreste Heidi, som plutselig står på døren, etter å ha forlatt avdøde Øen et par år tidligere, uten forvarsel eller forklaring. Frank har klart å få tilgang på elektrisitet med selvlært kunnskap, og får inn radiosendinger med nyheter fra Romania, Kina og Norge, fra en som kaller seg KONGEN.

Et stykke ut i fortellingen dukker Heidis kjæreste Fred opp, og Frank blir etter hvert nødt til å forlate huset og klare seg på egenhånd. I mangel av to friske hender anser resten av bygda ham som unyttig, og han må forlate det lille samfunnet. Han starter på nytt på en gammel husmannsplass et stykke utenfor bygda. Her bygger hans seg et bosted med stein og presenninger, setter poteter og bytter rugbrau og salt mot ting han finner i forlatte hytter på fjellet. På radioen snapper han opp meldinger mellom KONGEN og en av bygdas ledere og skjønner at både han og bygdas eksistens snart er truet. Det er på tide å forsvare det lille som er hans!

Morten Øen har skrevet en spennende, men urovekkende roman om hvordan menneskets natur brått endres når samfunnsstrukturer oppløses, og knapphet på goder oppstår. Ingen er trygge og ingen kan stoles på. Øen skiver i en renskåren minimalistisk stil uten å ty til klisjépreget språk. Hans satiriske betraktninger kan minne om en annen norsk forfatter: Stig Sæterbakken. Jeg har ennå ikke lest foregående bok "Tellemarck", og det er heller ikke nødvendig for å lese "Norge om Våren", men jeg ser frem til å lese meg bakover i Øens dystopiske Telemarksragnarok.
"Norge om våren" er en pageturner på 510 sider, hvert kapittel skrur det til et knepp, mot et spektakulært og uunngåelig crescendo og er herved anbefalt.


R.B




onsdag 22. mai 2019

Patrick Modiano - Dora Bruder


En vårdag i 1988, finner Patrick Modiano ved en tilfeldighet, avisen Paris Soir fra nyttårsaften 1941. En bitteliten annonse vekker umiddelbart oppmerksomheten hans:
«Vi etterlyser den 15 år gamle Dora Bruder. Den savnede er 1 m 55 cm høy, har ovalt ansikt, gråbrune øyne, er iført grå fritidsjakke, mørkerød genser, marineblått skjørt og hatt, brune fritidssko.»

Han blir så grepet av denne annonsen, han klarer ikke å glemme den, og etter hvert forstår han at han rett og slett må, for sitt eget beste, prøve å finne ut og forstå hva som skjedde med denne unge jenta fra annonsen, som foreldrene desperat etterlyser. 
For hvem var hun? Hvorfor rømte hun? Og hva skjedde senere med henne og familien?

Gjennom flere år leter han etter spor etter henne og foreldrene, men han mister sporene stadig vekk. Han leter i arkiver, lister, registre, kart, men det skal vise seg at mange opplysninger er tapt, de er slettet, brent eller destruert etter andre verdenskrig - noen av nazistene selv, andre av Frankrikes store skyldfølelse og dårlige samvittighet for hva jødene opplevde.

Patrick Modiano forsøker å oppsøke de stedene han vet Dora har bodd, hvor hun har gått på skole eller andre adresser han har funnet i opplysninger om henne. Hvilke gater kan hun ha gått langs, hvilken metro har hun oftest reist med? 
Han forsøker å finne spor etter henne, går i de samme gatene, langs de samme boulevardene, i parkene, tar metroen, men alle spor er borte. Flere bygninger er revet, gater er omgjort – til og med hele kvartaler jevnet med jorden.

Modiano skriver også om egen ungdomstid, forholdet til faren, hvordan oppveksten hans var preget av andre verdenskrigs etterdønninger.
Først etter ni år, i 1997, utgis boken «Dora Bruder» i Frankrike. Og endelig har den kommet ut på norsk, og det vil jeg si: på tide.
Som følge av at Modiano ble tildelt Nobel-prisen i litteratur i 2014, ble det foreslått at Dora Bruder burde få en gate i Paris oppkalt etter seg. Resultatet ble Promenade Dora Bruder som ligger i 18de Arrondissement, og betegnes som et minnesmerke over jødenes skjebne under andre verdenskrig.
Dette er en roman, men også en biografi, og et minnesmerke over en ung jente som man aldri kommer til å få vite alle hemmelighetene til.
Hjerteskjærende, man blir stadig målløs når det slår deg igjen, denne skjebnen så mange mennesker opplevde under andre verdenskrig.

Hvis du vil låne "Dora Bruder", trykk her

Marthe




Anna Gavalda - For ope hjarte


Anna Gavalda er en av Frankrikes mest populære forfattere, og hun er kanskje mest kjent i Norge som forfatteren av boken «Saman er ein mindre aleine», som ble en stor internasjonal suksess (Og film).

Hennes nye bok heter «For ope hjarte», og dette er en novellesamling.
Her møter vi flere forskjellige mennesker, i ulik alder, ulike kjønn, og med veldig forskjellig utgangspunkt, livssituasjoner og bakgrunn.

Her møter vi en langtransport-sjåfør som skal avlive hunden sin, vi møter en storbedriftsleder som skriver brev til sin døde nabo, og vi møter en alkoholisert enke og tobarnsmor som møter en kvinne i en bar, som gjør uutslettelig inntrykk.

Og vi møter kjærligheten, i en klassisk fattig-jente-møter-rik-gutt-fortelling, som er både sår og nydelig.

Felles for alle disse menneskene er nok ensomheten, de er alle alene på en eller annen måte.
Men livet utvikler seg heldigvis hele tiden, og Anna Gavalda er en mester i få frem de mellommenneskelige følelsene og godheten i nye møter.
Veldig lett og godt språk, det flyter og man bare koser seg.

Hvis du vil låne "For ope hjarte", trykk her

Marthe

mandag 13. mai 2019

Klara Hveberg - Lene din ensomhet langsomt mot min

Matematikk og musikk, sykdom og ensomhet, og den store, store kjærligheten. Eller?

Rakel er den litt eksentriske studenten som forelsker seg i Jakob, den mye eldre læreren i matematikk på universitetet. Rakel er en unik begavelse og elsker matematikk, det har hun gjort hele livet. Når hun så treffer Jakob, som er like begeistret som henne for faget, mener hun å ha funnet sin tvillingsjel.
Men Jakob har allerede en familie - kone og barn som ikke må få vite om Rakel.
Hørt det før? Ja, antakelig, men her er likevel veldig mye mer  i denne historien.

Historien hopper fra nåtid til fortid - vi får glimt av og tilbakeblikk på Rakels barndom, med en like matematikkelskende far og en mor som ikke helt klarer å finne seg til rette. Vi hører om et ensomt barn, som søker glede i matematikken og i klassisk musikk. Da hun plutselig blir  rammet av en mystisk sykdom, blir det mye tid til tanker og filosofering over livet etter hvert som kreftene avtar. Jakob skriver på en bok om livet til den første kvinnelige professor i matematikk, Sofia Kovalevskaja.
 Rakel blir mer og mer opptatt av det bemerkelsesverdige livet  til denne kvinnensom levde  på slutten av 1800-tallet. Kanskje kan Sofja hjelpe henne med å forstå seg selv og forholdet til verden rundt seg og kjærligheteten?
 «Tenk om tiden ikke er en rett tallinje, men en sammenkveilet spiral? Hvor århundrene ligger inntil hverandre, adskilt av tynne hinner», undrer Rakel, som finner stadig flere likheter mellom sitt eget og Sofjas liv.  
Og hvordan går det med den store kjærligheten?
Les boka, du finner den her:

14.05.19 Lise


onsdag 17. april 2019

Håkan Nesser - De venstrehendtes forening


For alle oss som likte både Van Veeteren og Gunnar Barbarotti, er dette en riktig fest av en bok.
Van Veeteren løste mange kriminalhistorier i den lille byen Maardam og Gunnar Barbarotti gjorde det samme i Kymlinge.


Disse to har Håkan Nesser skrevet mange bøker om, begge seriene er avsluttet , men han hadde jo ymtet om et gjensyn og her får vi altså det.


En stor bok på flere måter, over 500 sider som foregår i flere tidsepoker.


På 60 tallet ble "De venstrehendtes forening" startet av noen ungdommer, som alle hadde en skolelærer som ville kurere dem for denne "defekten".


Mange år senere, på nittitallet, holder denne foreningen et slags jubileum i et pensjonat. Det ender i katastrofe, lokalet brenner ned og flere mennesker omkommer. Påsatt? Van Veeteren løser saken.


Over 20 år senere er han  blitt 75 år, han er pensjonist, lever med og i sitt kjære antikvariat og med sin kjære kone, rettspsykologen Ulrike. Så viser det seg at noe med den gamle saken ikke var så klart likevel, kan det rett og slett være slik at Van Veeteren og de andre tok feil den gangen?


Her dukker Barbarotti opp, han har kommet borti den samme saken hjemme i Kymlinge i Sverige og må dra til Maardam for å nøste i trådene.


Som sagt, en fest av en bok. Håkan Nesser har sin egen helt særegne stil og språk. Han funderer og filosoferer over livet, menneskene, kjærligheten og aldringen. Han pusler sammen gåtene og samler alle tråder til slutt, og hele veien med en lun og underfundig humor.


God bok!Lån boka her:

Brit Bildøen - Tre vegar til havet


Kroppen. Staten. Eksilet.


Eksilet er her og nå, kvinnen som har slått seg ned i et lite hus ved en avsidesliggende fuglestasjon ved havet. Her jobber hun som oversetter og som frivillig med å registrere fugler, går lange turer med hunden og holder seg ellers mest for seg selv. Hun tviholder på nå-et, hva er det hun har flyktet fra?


Kroppen og staten er fortid. I disse kapitlene  møter vi   kvinnen i hennes intense og hjerteskjærende kamp for å bli mor, en kamp som foregår både i henne selv,  mot klokka og ikke minst  mot systemet.
Kvinnen og ektemannen kjemper en lang og utrettelig kamp for å få adoptere, tiden går og de blir for gamle. Eller?
Vi får kjenne på kampen mot et system hvor enkeltmennesket tilsynelatende kjemper forgjeves mot et kaldt, statlig regelverk og de fatale og smertefulle konsekvenser det har for de involverte menneskene.


I eksilet sitter Svarttrosten på gjerdet - vil den bli værende over vinteren?


God bok - god forfatter - sterk historie -nydelig språk!


16.04.19 Lise
Lån boka her








onsdag 13. mars 2019


Bilderesultat for anna sward Vera
Anna Swärd: Vera (Gyldendal)

Vera er en tyskerunge. Moren Sandrine ble tvunget inn i et forhold med en tysk offiser, og utfallet ble Vera.

Sandrine bodde under fattige forhold i en polsk fjellandsby sammen med to søstre og moren. Moren og søsknene blir drept av tyskerne og Sandrine tatt til fange. Barndomskjæresten Levi, som er jøde, forsvinner også.

Men hun rømmer og havner i Sverige. Der treffer hun den legen, Ivan Ceder, som er eldste sønn i overklassefamilien Ceder. Først blir hun Ivans tjenestepike. Seinere da hun innrømmer for Ivan at hun skal ha barn, tilbyr han seg å gifte seg med henne. Bryllupet står på familiens feriehus langt ut i den svenske skjærgården, Bottenviken, og det er så kaldt at de må bruke isbryter for å komme ut med båt. Det er iskaldt både ute og inne, og gjestene drikker med begge hendene for å holde varmen. Den kvelden blir Vera født.

Familien Ceder, er en meget rik og fryktinngytende familie. Mennene lever sine egne liv og kvinnene er kalde og vakre. Vera lever en overbeskyttende og innestengt tilværelse, og Vera blir tatt hånd om tjenestepiken Vanna. Sandrine bryr seg ikke om sin datter og de blå øynene hennes minner sterkt om den tyske offiseren. Sandrine flykter igjen, og datteren blir med, mot hennes vilje.

En vakker fortelling om flukt og overlevelse, mødre og døtre, om skyld og kjærlighet som arves ned gjennom generasjoner.
Anne Mette 13.03.2019
Lån boka her