George R.R.Martin: I vargens tid

Denne sommeren, da historien om Harry Potter og hans verden har fått sitt endelige punktum, passer det fint å gå i gang med en ny fantasy serie.

I vargens tid er første del av bind 1 i serien En sang om is og ild, og er nylig utkommet på norsk. Del 2, Kampen om Jerntronen, skal komme i august.

George R.R. Martin skrev første bind av denne bestselgende serien i 1996 og siste (nr. 5) kom nå i juli, så her har leserne ventet tålmodig.
Jeg gleder meg nå til å ta fatt på Kampen om Jerntronen, for dette var bra.

Dette er ikke noe tradisjonelt fantasy-univers, riktignok er det både vinter-varger og forhenværende drager og historien foregår i en middelalder-lignende verden, der mektige familier kjemper om makten. I nord avgrenses den kjente verden av "Muren" som alltid voktes av medlemmene i "Nattevakten". Utenfor den truer ufattelige farer og evig vinter og kulde.
I borgen Vinterfall lever og hersker lord Eddard Sark, lady Cateleyn og barna. Da Eddard kalles sørover for å bli kongens "Hånd" starter en dramatisk tid for familien. Farer lurer hele tiden, både trusselen om krig og trusselen om en forferdelig vinter som strekker seg over mange år.
Her er maktkamp og intriger, hat og kjærlighet, dramatikk og spenning i massevis.
Personene er mange og troverdige, det er både helter og skurker, men de fleste er som mennesker flest, med både gode og dårlige sider.
God lesefornøyelse!

21.07.11 lhl

Noen kjenner mitt navn

Tenk deg at du er 11 år gammel, og lever et trygt og godt landsbyliv sammen med mor, far og familie i Vest-Afrika. Du elsker å høre de voksne fortelle historier fra gamle dager, du er med på arbeidet og hjelper til med å sanke smørtrenøtter og klatrer i trær for å hente mangoer og avokadoer, appelsiner og annen frukt, og å passe de minste barna i landsbyen. Men du hører også historier om fremmede kriger som stjeler mennesker, og om toubabeene, hvite mennesker, som du aldri har sett.

Noen kjenner mitt navn av Lawrence Hill forteller historien om Aminata Diallo som blir bortført fra sitt hjem av slavehandlere, og fraktet over havet til South Carolina i USA. Året er 1745, og slavehandelen fra Afrika og til store deler av verden, blant annet til Amerika, der Aminata altså havner, går for fullt. Og beskrivelsen av overfarten med slaveskipet, og siden forholdene på den planatasjen hvor hun blir satt til å jobbe, er hjerteskjærende. Samtidig klarer forfatteren å balansere dette slik at det ikke blir for mange grusomme detaljer, men boka er i stedet rettet mot Aminats livskraft og videre skjebne i sitt nye hjemland. Boken er basert på historiske fakta og også det perspektivet er veldig interessant lesing.

Det er lett å bli grepet av denne historien, og det er spennende lesing å følge Aminata gjennom boken! Språket er også godt og flyter lett, så dette er absolutt en bok som kan anbefales alle som liker gode fortellinger med en historisk ramme. Skal du ha med deg bare én bok på ferie denne sommeren, så stikk innom biblioteket og lån med deg "Noen kjenner mitt navn".

BLA

Den usynlige muren

Jeg lar meg imponere når en mann debuterer som forfatter som 96 åring, og i tillegg skriver så bra, så levende og gripende som det Harry Bernstein gjør i boken Den usynlige muren.

Her forteller han fra sin oppvekst under den første verdenskrigen, hvor han vokste opp i et fattigkvarter i en engelsk industriby. Dette er så godt fortalt at historien grep tak i meg fra første siden, og jeg ser for meg hvordan gata så ut, jeg synes jeg blir kjent med de som bodde der – både barna og de voksne, og jeg blir engasjer i hvordan de lever sine liv og hvordan det går med dem.

Tittelen den usynlige muren henspiller på det usynlige skillet som delta denne gata på langs – på den ene siden bodde de kristne, og på den andre siden de jødiske, og her bor også jeg-personen i boka, gutten Arry, som da altså er forfatteren selv.

Den usynlige muren er en kraftfull beretning om kampen for tilværelse, om håp, kjærlighet og humor. Men til tross for fattigdommen og fordommene så ble dette for meg nærmest en feelgood-bok, og en bok jeg trygt kan anbefale til alle som er ute etter en historie som både er lettlest og som engasjerer. Dette er en bok som jeg kan anbefale til både kvinner og menn, og til lesere i alle aldre. Biblioteket har den både som vanlig papirbok og som lydbok.

BLA

En liten perle av en bok

Emma lever alene på sin gård, hun har griser, stor gjeld, men ingen mann. Da en Ferrari krasjlander på gården hennes og viser seg å inneholde både en mann og penger, er Emmas lykke fullkommen! Slik begynner denne tragikomiske lille perlen av en bok, på bare 200 små sider.

Det er sjelden at vi leser tysk litteratur oversatt til norsk, men Emmas lykke av Claudia Schreiber er et herlig lite unntak. Vi blir altså kjent med Emma og hennes liv. Hun går i gamle møkkete forklekjoler, har slagstøvler og slakter sine griser med den største ømhet. Boka lar oss også bli kjent med Max, som har uhelbredelig kreft, og som er den som i fortvilelse stjeler og krasjlander en Ferrari på hennes gård.

Gradvis utvikler det seg forelskelse og et forhold mellom de to, og boken er vel det man kan kalle bittersøt, - den har mye humor og galskap og byr på mange morsomme personskildringer, men den har også i seg både vemod og sorg, og slutten må vel sies å være kontroversiell. Men boka er altså både lettlest og god, og på grunn av størrelsen egner den seg godt til å putte i kofferten eller ta med på stranda.

BLA

Vi skal arve vinden

Varg Veum er tilbake i kjent og kjær stil i Gunnar Staalesens siste bok Vi skal arve vinden. Og Veum er like tøff i kjeften som i tidligere bøker, litt forsoffen, men med en nese for oppklaring av intrikate saker. Mange kjenner kanskje best filmene om Varg Veum, men bøkene gir kan absolutt anbefales som hyggelig og spennende lesing med Bergen og vestlandet som bakteppe.

Denne boka starter med en forsvinningssak – mannen til en venninne av Karin – Veums kjæreste – er forsvunnet, og Varg Veum får oppdraget med å finne han. Og det gjør han også, myrdet og fastspikret på et kors i havgapet. Den myrdede mannen viste seg å være en viktig aktør bak en storstilt og ikke minst omstridt vindkraftutbygging i Gulen, og boka inneholder elementer fra både miljøterrorisme, frynsete forretningsmoral og en uløst forsvinningsgåte fra fortiden. Men Veum ordner som vanlig opp, og løsningen var faktisk ikke så opplagt, i alle fall ikke for denne leser. Og det er bra.

Jeg synes likevel ikke at dette er Staalelsens aller beste bok om Varg Veum, det tok litt for lang tid før den tok av og ble virkelig spennende, men det er likevel godt skrevet, lettlest, og man må jo bare trives i selskapet med denne rufsete bergensdetektiven.

Staalesen har skrevet i alt 17 bøker om Varg veum, og de kan trygt anbefales. Og biblioteket har selvfølgelig både bøkene, som papirbok og lydbok, i tillegg til filmene.

BLA

Graverens datter

Det er noen ganger hvor man ikke bare nyter boken, men man nyter også tanken på at boken er tykk og vil vare lenge. Graverens datter av Joyce Carol Oates er en slik bok, som jeg har lest nå i sommer. Og ikke vet jeg om det er forfatterens gode språk som gjør utslaget, eller om det er handlingen i seg selv som fenger, antagelig begge deler, men Graverens datter gav meg i alle fall det jeg vil kalle en deilig – og uforglemmelig – leseropplevelse.

Forfatteren er Joyce Carol Oates, amerikansk, og en kjent forfatter for en del lesere, vil jeg tro. Den samme forfatteren har også skrevet Blond som kom for noen år siden, som handlet om Marilyn Monroe, og som også hadde dette suget som gjør at man bare leser og leser …

Handlingen i Graverens datter er lagt til etterkrigstidens Amerika, og vi følger den unge jødisk kvinnen Rebecca Schwartz, fra hun er født og faktisk gjennom hele hennes voksne liv. Men det er hennes barndom, oppvekst og unge år som vies størst oppmerksomhet. Og barndommen er bare tragisk. Hennes foreldre flyktet fra nazi-Tyskland rette før utbruddet av verdenskrigen, og faren – som tidligere hadde gode og vel ansette jobber, tar seg jobb som graver på en kirkegård i staten New York. Han utvikles til å bli en familietyrann, en tragisk skikkelse, og familien lider under hans sinne, men også under fattigdom og skam. Spesielt denne delen av boka er trist lesing, men boka som helhet forteller ikke bare om tragediene, men det er håpet og de mulighetene som livet tross alt byr på, og ikke minst livskraften til hovedpersonen som bærer historien.

Boka anbefales varmt til deg som elsker de lange og gode historiene!

BLA