onsdag 13. juli 2011

Den usynlige muren

Jeg lar meg imponere når en mann debuterer som forfatter som 96 åring, og i tillegg skriver så bra, så levende og gripende som det Harry Bernstein gjør i boken Den usynlige muren.

Her forteller han fra sin oppvekst under den første verdenskrigen, hvor han vokste opp i et fattigkvarter i en engelsk industriby. Dette er så godt fortalt at historien grep tak i meg fra første siden, og jeg ser for meg hvordan gata så ut, jeg synes jeg blir kjent med de som bodde der – både barna og de voksne, og jeg blir engasjer i hvordan de lever sine liv og hvordan det går med dem.

Tittelen den usynlige muren henspiller på det usynlige skillet som delta denne gata på langs – på den ene siden bodde de kristne, og på den andre siden de jødiske, og her bor også jeg-personen i boka, gutten Arry, som da altså er forfatteren selv.

Den usynlige muren er en kraftfull beretning om kampen for tilværelse, om håp, kjærlighet og humor. Men til tross for fattigdommen og fordommene så ble dette for meg nærmest en feelgood-bok, og en bok jeg trygt kan anbefale til alle som er ute etter en historie som både er lettlest og som engasjerer. Dette er en bok som jeg kan anbefale til både kvinner og menn, og til lesere i alle aldre. Biblioteket har den både som vanlig papirbok og som lydbok.

BLA

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar