torsdag 15. mars 2018

Margaret Atwood omskriver Shakespeare på en utmerket måte

Hekseyngel - 
      Margaret Atwood
    
      Inger Gjelsvik


Margaret Atwood: Hekseyngel. (Aschehoug 2017).


I 2016 ble en rekke forfattere invitert til å omskrive et stykke av Shakespeare i forbindelse med 400-årsmarkeringen for hans død. Margaret Atwood kvitterte med denne fabelaktige moderniseringen av «The Tempest», Stormen. Et av hans aller siste stykker. Da jeg satte i gang med denne boken var jeg ikke kjent med dette bakteppet (om jeg hadde tatt to sekunder med å lese baksideteksten…), men jeg skjønte snart at det var en direkte sammenheng mellom hovedhistorien og selve teaterstykket. Denne historien er nemlig skrudd sammen på en finurlig fengende måte:
Felix er en teaterregissør på høyden av sin karriere, men knust av sorg for tapet av sin 3 år gamle datter. Han blir uten forvarsel gitt fyken fra teaterfestivalen han i en årrekke har bygget opp. Med sine banebrytende oppsetninger av Shakespeare-stykker har han blitt en ledestjerne i teatermiljøet. Felix blir utsatt for et kupp fra en av sine betrodde assistenter, Tony. Oppslukt av sitt arbeid har han ikke sett hvordan hans kompanjong har bedrevet dobbeltspill i kulissene. 50 år gammel og med karrieren i grus forlater han kulturlivet og går i eksil i en nedkjørt hytte langt fra sitt tidligere liv. Allerede her aner man en lenke til «Stormen» hvor utgangspunktet for historien er en mann som blir satt til å drive fritt på sjøen med sin tre år gamle datter for å havne på en øde øy.
Etter 12 år øyner Felix muligheten for å ta en voldsom hevn over Tony, som nå har klatret seg opp i politikkens maktborg. Felix har tatt seg jobb som teaterinstruktør ved et fengsel, og setter opp Shakespeare-stykker innenfor murene, kun med innsatte som skuespillere og publikum. De positive resultatene på de innsatte vekker oppsikt utenfor fengselet og tiltrekker seg etter hvert ministre og politikeres oppmerksomhet. Da Felix får høre at hans nemesis Tony har ønske om å se hans pågående stykke, Stormen, ser han muligheten til selv å lage en storm, og ta en spektakulær hevn over sin rival.
Denne boken er et et heksehyl av en bok! Måten Atwood setter plottet inn i nåtid, og vever teaterstykkets karakterer sammen med romanens hovedkarakterer er fabelaktig. Atwoods bøker, alltid meget lesverdige, er ofte av en mer dystopisk art. Denne derimot, er en real Shakespeare-fest. Du kommer nok til å få lyst på en tur til teatret neste gang Stormen settes opp om du leser denne.  
Du er herved advart.
R.BrndB

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar