Filmoteket NORSK TALE # 3: Limbo (2010)

Maria Sødahl fikk i fjor mye anerkjennelse for dramaet Håp, om hvordan et ektepar takler at den ene blir diagnostisert med livstruende kreft. Sødahl hadde kun én spillefilm på meritten fra tidligere – også denne om et ekteskap satt på prøve. En norsk familie flytter til Trinidad da mannen, Jo, har fått en jobb i oljebransjen der. Kvinnen, Sonia, og de to barna drar inn noen måneder etter, og det kommer snart frem at Jo har hatt en affære med en lokal kvinne.

Det som gjør Limbo til en såpass moden film er at den ikke fokuserer for mye på enkeltsituasjonene; for eksempel blir det aldri noen konfrontasjon mellom Sonia og kvinnen Jo hadde en affære med. Fokuset er på hvordan bevisstheten om denne hendelsen gjør Sonia både usikker og frustrert i etterkant, og på hvordan Jo (og resten av verden) forsøker å rasjonalisere den og få dem til å gå videre.

Filmen er angivelig satt på 1970-tallet, men kunne like gjerne ha vært en kontemporær historie. Det gjøres aldri noe forsøk på å gi noen overtydelige markører på tidskoloritten; dessuten gjør det faktum at den er plassert i et fremmed land at det blir vanskeligere for norske seere å peke på noe tidsspesifikt. Situasjonene er også hva man kan kalle «tidløse»: rik, progressiv kultur møter fattig, tradisjons -og religionsbundet kultur, utroskap og vanskelige relasjoner mellom ektefeller gjør kjærligheten vanskeligere, jobbmuligheter på ukjent sted gjør at man må flytte, etc.

Limbo er en nyansert skildring av relasjoner, som muligens dansk og svensk film inntil da hadde vært bedre på. Norge ser ut til å ha kommet seg de siste ti årene, bl.a. takket være filmskapere som Sødahl.

Limbo ser du ved å opprette en konto på den gratis biblioteksstrømmetjenesten Filmoteket.

K.T.