![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJXSWFkOOZxXFYizHw1hmfNXNAAZIu9_foJjQHCnZYEkvFX3i7koMIkzPqKxtqfLnPCU-5BCC5VoyhmAu0qm9mvOwMvO_GK79KMUD56aJ4KpvOWr6sNXydqz76vpiMsp0KGjnZaP90Gk0/s320/Sorg+er+den+greia.jpg)
"Fjær.Det var en mektig lukt av råte, en søtlig, lodden stank av ikke lenger spiselig mat, og myr, og lær, og gjær.
Fjær mellom fingrene, i øynene, i munnen, under meg en hengekøye av fjær som løftet meg en fot opp over det flislagte gulvet"
For det er en kråke som har banket på døra i dette sorgens hus denne kvelden, den griper faren og holder ham mot hans vilje - "Ned, harket jeg, og pisset mitt varmet vingeroten hans". Han slippes først ned når kråka har avgitt løftet sitt: "Jeg slipper deg ikke før du ikke lenger trenger meg"
Etter hvert blir det tre fortellerstemmer i boka, faren, gutter og kråke. Teksten er en slags blanding av prosa og lyrikk, men som leser fanges man også inn med hud og hår. Liten, men stor bok - om livet, døden, sorgen og kjærligheten.
17.09.17 Lise
Lån boka her