David Foenkinos er en fransk forfatter som fikk sitt gjennombrudd med romanen "Nathalie", som også er oversatt til norsk - den er også filmatisert.
Denne romanen har forfatteren fått flere priser for, blant annet bokhandlerprisen i Frankrike, også kjent som Prix Renaudot.
Charlotte er basert på en virkelig person som het Charlotte Salomon. Forfatteren skriver i forordet til boken at hans viktigste kilde har vært hennes selvbiografiske verk "Liv? Eller teater?".
Før Charlotte døde rakk hun å overlevere dette verket til en nær venn, som senere fikk det utgitt.
For å kunne skrive en roman basert på et ekte levd liv, hvor personen ikke kan fortelle selv med egne ord, må forfatteren selv dikte og forestille seg hva som kan ha skjedd. Diktningen innflettes med de virkelige hendelsene - de man vet har skjedd. Dette klarer David Foenkinos på utmerket vis.Han skriver korte, oversiktlige kapitler, som nesten kan karakteriseres som lettleste.
Charlotte Salomon levde på mange måter et krevende og tragisk liv. Hun mistet moren sin som 9-åring, og fikk først vite etter at hun fylte 20 år at moren tok sitt eget liv.
Charlotte var den eneste jøden som fikk fortsette på kunstakademiet i Berlin etter at nazistene tok over makten i Tyskland, men måtte etterhvert forlate Berlin for det var blitt for farlig i Tyskland.
Hun flyktet til Frankrike, og bosatte seg i Nice sammen med besteforeldrene. Bestemoren tok sitt eget liv i leiligheten de delte i havnebyen, og Charlotte fikk senere vite at også tanten og onkelen hadde gjort det samme. For å toppe det hele skulle bestefaren vise seg å ikke være en snill mann, for å si det mildt.
Charlotte møtte heldigvis kjærligheten, selv om lykken ble kortvarig.
Sammen med ektemannen ble Charlotte arrestert av nazistene i september 1943, for så å bli deportert til Auschwitz, der hun døde 10. oktober, 26 år gammel og gravid i femte måned.
Når man leser denne boken er det rystende og rørende å tenke på at dette er basert på et virkelig liv.
Denne boken er en vakker skildring, og den anbefales.
Hvis du vil låne denne boken, trykk her
Marthe
tirsdag 12. desember 2017
fredag 27. oktober 2017
Olivier Bourdeuat - Mens vi venter på Bojangles
I en leilighet i paris strømmer tonene fra en vinylplate ut av vinduene. Det er Nina Simones "Mr. Bojangles" og den spilles utallige ganger hver eneste dag.
Fortelleren er den lille gutten og det er hans foreldre som som danser til denne melodien hele tiden. Det er selskap og moro hele tiden og de danser seg gjennom tilværelsen. Eller?
Her vokser hvertfall den lille gutten opp, med massevis av kjærlighet og kaos. I leiligheten lever også en trane (en de fant skadet på en savanne i Afrika) - Frøken Overflødig.Familien lever mest på luft, kjærlighet og drømmer kanskje, det er fester, drinker, latter og moro hele tiden, med en stor og broket omgangskrets. Voksenlivet består av livsløgner og livsbedrag, og i et hjørne av leiligheten er det vokst fram et fjell av konvolutter og brev, det er posten som aldri åpnes!
Og så en dag kommer skatteoppkreveren...
Hvordan lærer man seg forskjell på rett og galt? Det er vanskelig for denne gutten, hjemme hos ham er denne lærdommen noe spesiell. Han lyver på retten hjemme og på vrangen borte, sier han.
Men alvoret i livet kommer etter hvert.
Liten bok man leser med både smil og alvor, mye humor og sprudlene fortellerglede, men den rommer mye mer enn det.
God bok! Lise 27.10.17
lån den her lån den her
Fortelleren er den lille gutten og det er hans foreldre som som danser til denne melodien hele tiden. Det er selskap og moro hele tiden og de danser seg gjennom tilværelsen. Eller?
Her vokser hvertfall den lille gutten opp, med massevis av kjærlighet og kaos. I leiligheten lever også en trane (en de fant skadet på en savanne i Afrika) - Frøken Overflødig.Familien lever mest på luft, kjærlighet og drømmer kanskje, det er fester, drinker, latter og moro hele tiden, med en stor og broket omgangskrets. Voksenlivet består av livsløgner og livsbedrag, og i et hjørne av leiligheten er det vokst fram et fjell av konvolutter og brev, det er posten som aldri åpnes!
Og så en dag kommer skatteoppkreveren...
Hvordan lærer man seg forskjell på rett og galt? Det er vanskelig for denne gutten, hjemme hos ham er denne lærdommen noe spesiell. Han lyver på retten hjemme og på vrangen borte, sier han.
Men alvoret i livet kommer etter hvert.
Liten bok man leser med både smil og alvor, mye humor og sprudlene fortellerglede, men den rommer mye mer enn det.
God bok! Lise 27.10.17
lån den her lån den her
fredag 20. oktober 2017
Åsne Seierstad - To søstre
Familien Juma er en lykkelig
familie fra Somalia. De lever som nordmenn flest, selv om de ikke er så
populære blant dem. Tenåringsjentene Ayan og Leila er med i gruppen Islam Net,
der bare sterkt troende muslimer er med. Gruppen blir bare mer og mer
interessant overfor de to jentene, og ser ut til å forandre dem totalt, både
innvendig og utvendig. De passer seg mer for samfunnet og går tildekket. De
føler at de ikke er til nytte.
En dag kommer ikke jentene hjem fra
Islam Net til vanlig tid. Litt senere kommer sjokkbeskjeden – De har dratt til
Syria. For å være til nytte. For å slutte seg til IS.
Gjennom
boka følger vi Sadiq Jumas reise for å få døtrene sine tilbake.
Eyla Kalesh
Elev ved Nøkkeland skole (arbeidsuke på Moss bibliotek høsten 2017)
mandag 18. september 2017
Max Porter - Sorg er den greia med fjær
Stedet er London og vi møter en familie - far og to små gutter, lammet av sorg etter at barnas mor plutselig har dødd fra dem. Faren/ektemannen forsøker å berge seg og de to guttene gjennom de første kaotiske dagene etter konas død, livet og tankene er et eneste kaos, da det en sen kveld ringer på døra:
"Fjær.Det var en mektig lukt av råte, en søtlig, lodden stank av ikke lenger spiselig mat, og myr, og lær, og gjær.
Fjær mellom fingrene, i øynene, i munnen, under meg en hengekøye av fjær som løftet meg en fot opp over det flislagte gulvet"
For det er en kråke som har banket på døra i dette sorgens hus denne kvelden, den griper faren og holder ham mot hans vilje - "Ned, harket jeg, og pisset mitt varmet vingeroten hans". Han slippes først ned når kråka har avgitt løftet sitt: "Jeg slipper deg ikke før du ikke lenger trenger meg"
Etter hvert blir det tre fortellerstemmer i boka, faren, gutter og kråke. Teksten er en slags blanding av prosa og lyrikk, men som leser fanges man også inn med hud og hår. Liten, men stor bok - om livet, døden, sorgen og kjærligheten.
17.09.17 Lise
Lån boka her
fredag 15. september 2017
Cecilie Enger - Pust for meg
Carla er seksti år og anestesilege. Hun har to voksne barn og en mor på over nitti år, som er på pleiehjem i hjembygda.
Carla drar ofte på besøk til moren sin, og denne gangen har hun med seg en passasjer i bilen. En kollega av Carla, spurte om hun hadde plass til en ekstra i bilen oppover, så derfor er Synne med. Men i en sving, kjører Carla av veien, og Synne dør. På tross av at Carla er lege og vet hva hun skal gjøre, greier ikke Carla og redde Synne.
Dette er en bok om sorg, smerte og skyldfølelse. Carla føler selvfølgelig skyld og sliter med at hun burde har reddet Synne. Hun tenker på Synnes familie og deres sorg, og at de nå har mistet en datter og søster. Skal hun oppsøke dem? Gå i begravelsen? Hun klamrer seg til sin egen familie, datteren Ingrid og den gamle moren. Boken handler også om forholdet mellom disse tre kvinnene. Carla har vært den de har støttet seg til, men nå er det hun som behøver støtten.
Nok en god og velskrevet bok fra Cecilie Enger.
Anne Mette
fredag 23. juni 2017
Nathan Hill - Nøkken
Sommeren er tiden for de store romanene og her er en slik! Nøkken er historien om Samuel Andresen-Anderson, men også en historie om politikk, historie og samfunn i USA fra tiden rundt ungdomsopprøret på 60-tallet og fram til i dag.
I en park i Chicago blir en populistisk presidentkandidat angrepet av en eldre kvinne. Vel, angrepet er kanskje i sterkeste laget, hun kaster litt småstein etter ham, men det blir en voldsom historie ut av det og alle snakker om "Pensjonistterroristen". Alle unntatt Samuel. Han lever livet sitt på universitetet der han underviser uinteresserte , bortskjemte studenter i engelsk litteratur. Han har i 10 år forsøkt å skrive på en roman, forskuddet fra forlaget er for lengst oppbrukt, gjelden er skyhøy og han fordriver mesteparten av tiden sin med å spille et online dataspill, der han kan rømme inn i en virtuell virkelighet. Det blir litt av et sjokk for ham, da han får vite at "Pensjonistterroristen" er hans egen mor, hun som forlot ham og faren for over 20 år siden og som de overhodet ikke har hørt livstegn fra siden.
Forlaget vil at Samuel skal skrive historien om hennes liv eller betale tilbake en masse penger han selvfølgelig ikke har. Dermed starter jakten på morens historie og hvem hun er og hvorfor ting ble som de ble. Vi hopper i tid, fra Samuels barndom, morens oppvekst og ungdom (her kommer hippieopprøret inn), faren Frank, som egentlig kom fra Norge som ung gutt, vi får et innblikk i en soldats skjebne under Irak-krigen og berører spillavhengighet i dag.
Det handler om kjærlighet, familie, generasjonskonlikter, livsvalg, politikk, amerikansk historie og mye, mye mer.
Forfatteren bruker både humor og ironi og det er virkelig en fest å lese. Hill er blitt sammenlignet med bl.a. John Irwing og det er lett å forstå.
Og Nøkken, hvor kommer han inn?
Lise Lån boka her:
Anne - Cathrine Riebnitzsky : Orkansesongen og stillheten
Monica er prest i en liten by på Jylland, hun er gift med Johan, han er astrofysiker og kanskje mer opptatt av stjerner og galakser enn sine medmennesker. Monica er en god prest og tar seg godt av sine sognebarn og er et varmt og engasjert medmenneske.
Et av de menneske hun møter gjennom sin prestegjerning er Beate, som er forsvarsadvokat. Hun har ganske nylig mistet sin mann i en trafikkulykke og føler stor sorg og skyld. De blir gode og nære venninner, og det er disse to som er hovedpersoner og bærer historien.
Beate er en pasjonert jeger, men har ikke klart å skyte noe etter ulykken. Men hun går stadig på jakt med jaktgruppen sin, og der går også blant annet politimannen Hans.
Monica reiser til Guatemala på ferie og for å besøke en gammel venn. Der møter hun den unge jenta Nory, som er datter av den lokale mafiabossen og drømmer om et bedre liv et annet sted.
Dette er bare en liten smakebit av alt som skjer i disse to venninnenes liv dette året. Vi følger dem og et stort antall andre personer som krysser deres vei med sine sorger og gleder.
Nettopp det er et av temaene i boka, alle disse tilfeldige møtene som oppstår og blir viktige i livet vårt. Men det handler også om tro og tvil, kjærlighet og vennskap, sorg og tilgivelse og mye, mye annet. Beate og Monica har gode, innsiktsfulle samtaler som lar leseren dvele ved egne tanker og erfaringer.
God bok!
Lise Lån boka her
Et av de menneske hun møter gjennom sin prestegjerning er Beate, som er forsvarsadvokat. Hun har ganske nylig mistet sin mann i en trafikkulykke og føler stor sorg og skyld. De blir gode og nære venninner, og det er disse to som er hovedpersoner og bærer historien.
Beate er en pasjonert jeger, men har ikke klart å skyte noe etter ulykken. Men hun går stadig på jakt med jaktgruppen sin, og der går også blant annet politimannen Hans.
Monica reiser til Guatemala på ferie og for å besøke en gammel venn. Der møter hun den unge jenta Nory, som er datter av den lokale mafiabossen og drømmer om et bedre liv et annet sted.
Dette er bare en liten smakebit av alt som skjer i disse to venninnenes liv dette året. Vi følger dem og et stort antall andre personer som krysser deres vei med sine sorger og gleder.
Nettopp det er et av temaene i boka, alle disse tilfeldige møtene som oppstår og blir viktige i livet vårt. Men det handler også om tro og tvil, kjærlighet og vennskap, sorg og tilgivelse og mye, mye annet. Beate og Monica har gode, innsiktsfulle samtaler som lar leseren dvele ved egne tanker og erfaringer.
God bok!
Lise Lån boka her
torsdag 4. mai 2017
Elskere - Mattis Øybø
Mikkel er en vellykket, godt utdannet mann, som nærmer seg 40 år. Han har nytt hus i Bærum, ung kone, en liten baby og sønnen Ask, 17 år, fra hans første ekteskap.
Og så har han Anna. Anna er kvinnen han møter en fredag i måneden. De har møttes på tilfeldige hoteller i Oslo, i over tretten år. Anna har sin egen familie. Utenom disse møtene, har de ingen kontakt.
22. juli 2011, har de avtale et nytt møte, men Anna dukker ikke opp. Hun er død, påkjørt. Ironisk nok, så skjer dette, akkurat denne dagen da 77 mennesker døde for Breiviks hånd.
Elskere er en bok om utroskap og sorgens mysterier. Om hvordan man kan sørger i skyggen av en nasjonal sorg. Mikkel sørger over Anna, og han ser hvordan hennes familie sørger, men dette er ikke hans sorg.
Boken var lettlest og har et godt språk. Forfatteren har belyst temaet sorg og 22. juli, og hvordan mennesker takler sorg på forskjellige måter. Boken var aldri uinteressant, men sterk og til tider frustrerende.
Anne Mette
fredag 24. mars 2017
Michel Bussi - Etter styrten
Natten til lille julaften 1980 skjer en katastrofe - et fly styrter i et ugjestmildt fjellområde i et fryktelig uvær. Flyet forsvinner på veien fra Istanbul til Paris og de fleste om bord er familier på vei hjem til juleferie. Da redningsmannskaper endelig kommer fram til stedet, finner de kun en overlevende, en liten jente på noen få måneder. Hun har blitt slynget ut av flyet og landet slik at hun har overlevd på mirakuløst vis.
Men hvem er hun? Det viser seg snart at det var to jentebabyer om bord med familiene sine, men det er altså ingen andre overlevende...
Andre medlemmer av de to familiene kommer etter hvert på banen, og de mener alle at hun tilhører dem, men hvordan bevise det?
Den noe lurvete privatdetektiven Crédule Grand-Duc får i oppdrag å finne ut av mysteriet med jentas identitet, men tiden går og Grand-Duc drives nesten til vanvidd og det som verre er, mens han forsøker å løse gåten.
Dette er en herlig, forfriskende kriminalfortelling, eller kanskje mer en thriller/spenningsbok? En kjærlighetshistorie er det også her, humor og satire og så er man jo i Paris da...
God bok, og denne vant for øvrig den ferske prisen "Gullkulen", som er en pris innstiftet av "Krimfestivalen" for beste oversatte krimbok. Etter juryens mening var altså dette den beste i 2016 -
les og døm selv.
24.3.17 Lise
Lån boka her
tirsdag 21. mars 2017
Marianne Storberg - Eplehagen
Året er 1814, og det skjer store forandringer i Norge. Vi får egen grunnlov og vi går i union med Sverige. De store, historiske begivenhetene blir liggende som et bakgrunnsteppe i romanen, og det er de vanlige menneskene vi får lese om i denne boken, hvordan det var å leve i Norge på denne tiden.
Hovedpersonen Maren, en ung kvinne fra Christiania og apotekerdatter, får stilling som guvernante på prestegården i Asker. Hun ble enke i ung alder, og hun trenger en forandring.
Maren får raskt god kontakt med de tre døtrene i huset, og læreryrket ser ut til å passe Maren godt. Presten selv er en karismatisk og omgjengelig mann ved navn Johannes Høegh, og han er en populær prest. Men prestefruen, hvor er hun? Maren oppdager at det henger et bilde av henne inne på prestens arbeidsværelse, men ser ikke andre spor etter henne.
Helt fra Maren var barn, har hun fått være med faren i apoteket og hjulpet til. Hun har tilbrakt uendelig mange timer i apotekerhagen og stelt, studert og lest om planter. Prestegården skal anlegge en stor eplehage, og det gleder Maren seg veldig over. I tillegg har presten ansatt en botaniker fra Sverige, Carl, som skal hjelpe til med å anlegge eplehagen.
Maren oppdager raskt at det er noe med Carl som gjør henne nysgjerrig, og hun tar seg stadig å kikke på han i smug og det iler i magen når han snakker med henne. Er det kanskje slik det kjennes å være forelsket? I begynnelsen tørr hun ikke helt å tillate seg å tenke slike tanker, men etter hvert blir det mer naturlig og Maren oppdager at det å føle er det samme som å leve.
Etter hvert avdekker Maren at ikke alt på prestegården er slik det gir seg ut for å være. Store hemmeligheter kommer fram i lyset, og folk viser seg fra sine sanne sider. Og valg må tas.
Dette er en veldig fin, underholdene og oppslukende bok, som vil passe godt for de som liker historiske romaner. I tillegg til å være forfatter, er Marianne Storberg historiker, og det kommer denne boken til gode. Detaljerte beskrivelser av alt fra interiør til hvordan personene går kledd, gir den rette stemningen og man får virkelig følelsen av å være 200 år tilbake i tid.
Hvis du vil kose deg med en god roman, lån «Eplehagen», og trykk her
Marthe
Hovedpersonen Maren, en ung kvinne fra Christiania og apotekerdatter, får stilling som guvernante på prestegården i Asker. Hun ble enke i ung alder, og hun trenger en forandring.
Maren får raskt god kontakt med de tre døtrene i huset, og læreryrket ser ut til å passe Maren godt. Presten selv er en karismatisk og omgjengelig mann ved navn Johannes Høegh, og han er en populær prest. Men prestefruen, hvor er hun? Maren oppdager at det henger et bilde av henne inne på prestens arbeidsværelse, men ser ikke andre spor etter henne.
Helt fra Maren var barn, har hun fått være med faren i apoteket og hjulpet til. Hun har tilbrakt uendelig mange timer i apotekerhagen og stelt, studert og lest om planter. Prestegården skal anlegge en stor eplehage, og det gleder Maren seg veldig over. I tillegg har presten ansatt en botaniker fra Sverige, Carl, som skal hjelpe til med å anlegge eplehagen.
Maren oppdager raskt at det er noe med Carl som gjør henne nysgjerrig, og hun tar seg stadig å kikke på han i smug og det iler i magen når han snakker med henne. Er det kanskje slik det kjennes å være forelsket? I begynnelsen tørr hun ikke helt å tillate seg å tenke slike tanker, men etter hvert blir det mer naturlig og Maren oppdager at det å føle er det samme som å leve.
Etter hvert avdekker Maren at ikke alt på prestegården er slik det gir seg ut for å være. Store hemmeligheter kommer fram i lyset, og folk viser seg fra sine sanne sider. Og valg må tas.
Dette er en veldig fin, underholdene og oppslukende bok, som vil passe godt for de som liker historiske romaner. I tillegg til å være forfatter, er Marianne Storberg historiker, og det kommer denne boken til gode. Detaljerte beskrivelser av alt fra interiør til hvordan personene går kledd, gir den rette stemningen og man får virkelig følelsen av å være 200 år tilbake i tid.
Hvis du vil kose deg med en god roman, lån «Eplehagen», og trykk her
Marthe
Clarice Lispector - Nær livets ville hjerte
Clarice Lispector ble født i Ukraina i 1920. Da Clarice bare var et år gammel, måtte ho og resten av hennes jødiske familie flykte fra Ukraina grunnet borgerkrigen – og det var ikke uten grunn; omtrent en halv million jøder ble drept eller døde av sult og sykdommer i Ukraina mellom 1900 og 1920.
Familien flyttet til Brasil, og det er Brasil Clarice Lispector anså som sitt hjemland.
«Nær livets ville hjerte» er hennes debutroman, og den ble godt mottatt som et moderne mesterverk da den utkom i Brasil i 1944. Den gang var Clarice bare 20 år gammel, og hun jobbet som journalist. Hun hadde i tillegg tatt jusstudier, men som hun selv sa «jeg kan ikke la være å skrive.»
Romanen handler om Joana som gifter seg med Otavio. Hun sliter med å finne seg til rette i ekteskapet og hun drømmer stadig om noe mer. Hun venter på noe hun ikke vet hva er, noe som vil komme, men som aldri kommer. Vi møter også Otavios tidligere kjæreste, Lidia. Hun er det totalt motsatte av Joana, det eneste hun drømmer om er å gifte seg og etablere familie. Romanen ble jo ansett som moderne, og hun var nok litt framut for sin tid i forhold til at kvinner kan klare seg fint uten menn, og det å tørre å være uredde i forhold til forventninger og normer, og starte et nytt liv.
Clarice giftet seg ung, bare 20 år gammel, med en vordende diplomat, samme året romanen kom ut.
Clarice slet med å få utgitt bøkene sine, tross for god anerkjennelse, også internasjonalt. Ida Munck, oversetteren av «Stjernens time», mener at det var nok pga at tekstene hennes ble ansett som vanskelig tilgjengelig og til dels ubehagelige.
«Stjernens time» er Clarice Lispectors siste roman, og den kom ut kun noen få uker før Clarice døde av kreft i hjembyen Rio, i desember 1977.
Hvis du vil låne Clarice Lispectors romaner, trykk her
Marthe
Familien flyttet til Brasil, og det er Brasil Clarice Lispector anså som sitt hjemland.
«Nær livets ville hjerte» er hennes debutroman, og den ble godt mottatt som et moderne mesterverk da den utkom i Brasil i 1944. Den gang var Clarice bare 20 år gammel, og hun jobbet som journalist. Hun hadde i tillegg tatt jusstudier, men som hun selv sa «jeg kan ikke la være å skrive.»
Romanen handler om Joana som gifter seg med Otavio. Hun sliter med å finne seg til rette i ekteskapet og hun drømmer stadig om noe mer. Hun venter på noe hun ikke vet hva er, noe som vil komme, men som aldri kommer. Vi møter også Otavios tidligere kjæreste, Lidia. Hun er det totalt motsatte av Joana, det eneste hun drømmer om er å gifte seg og etablere familie. Romanen ble jo ansett som moderne, og hun var nok litt framut for sin tid i forhold til at kvinner kan klare seg fint uten menn, og det å tørre å være uredde i forhold til forventninger og normer, og starte et nytt liv.
Clarice giftet seg ung, bare 20 år gammel, med en vordende diplomat, samme året romanen kom ut.
Clarice slet med å få utgitt bøkene sine, tross for god anerkjennelse, også internasjonalt. Ida Munck, oversetteren av «Stjernens time», mener at det var nok pga at tekstene hennes ble ansett som vanskelig tilgjengelig og til dels ubehagelige.
«Stjernens time» er Clarice Lispectors siste roman, og den kom ut kun noen få uker før Clarice døde av kreft i hjembyen Rio, i desember 1977.
Hvis du vil låne Clarice Lispectors romaner, trykk her
Marthe
Joan Didion - De magiske tankers år
Joan Didion er en amerikansk journalist og forfatter, født i 1934. Hun har skrevet flere romaner, faktabøker og essays.
I boken «De magiske tankers år» skriver hun om livet og sorgen etter at ektemannen hennes gjennom 40 år, John Gregory Dunne, døde. Han fikk et massivt hjerteinfarkt og døde ved stuebordet i leiligheten deres på Manhattan i New York, der de akkurat hadde satt seg ned for å spise middag, 30. desember 2004.
Joan Didion skriver svært detaljert og hun skriver selv i boken at hun «prøver å huske alt slik det var», men det hun skildrer beholder likevel en avstand, hun er ikke personlig selv om hun forteller om viktige, personlige hendelser. Kanskje det rett og slett er hennes journalistiske skrivemåte?
Uansett, midt oppi sorgen over ektemannens brå død, må hun takle datterens alvorlige sykdom.
Fem dager før ektemannen døde, ble deres eneste datter innlagt på sykehus med det de først trodde var influensa, men som viste seg å være lungebetennelse og septisk sjokk. Hun var bevisstløs da faren døde, og Joan tar det vanskelige valget med å utsette gravleggelsen av ektemannen. Det tar tre måneder før datteren er frisk nok til å kunne være med i farens begravelse.
Joan Didions andre memoarbok «Blå kvelder», ble utgitt på norsk i 2012. Her skriver hun om sorgen over å miste datteren etter lang tids sykdom, men også tanker om aldring.
Hvis du vil låne noen av bøkene til Joan Didion, trykk her
Marthe
I boken «De magiske tankers år» skriver hun om livet og sorgen etter at ektemannen hennes gjennom 40 år, John Gregory Dunne, døde. Han fikk et massivt hjerteinfarkt og døde ved stuebordet i leiligheten deres på Manhattan i New York, der de akkurat hadde satt seg ned for å spise middag, 30. desember 2004.
Joan Didion skriver svært detaljert og hun skriver selv i boken at hun «prøver å huske alt slik det var», men det hun skildrer beholder likevel en avstand, hun er ikke personlig selv om hun forteller om viktige, personlige hendelser. Kanskje det rett og slett er hennes journalistiske skrivemåte?
Uansett, midt oppi sorgen over ektemannens brå død, må hun takle datterens alvorlige sykdom.
Fem dager før ektemannen døde, ble deres eneste datter innlagt på sykehus med det de først trodde var influensa, men som viste seg å være lungebetennelse og septisk sjokk. Hun var bevisstløs da faren døde, og Joan tar det vanskelige valget med å utsette gravleggelsen av ektemannen. Det tar tre måneder før datteren er frisk nok til å kunne være med i farens begravelse.
Joan Didions andre memoarbok «Blå kvelder», ble utgitt på norsk i 2012. Her skriver hun om sorgen over å miste datteren etter lang tids sykdom, men også tanker om aldring.
Hvis du vil låne noen av bøkene til Joan Didion, trykk her
Marthe
Andre Gorz - Brev til D.
Andre Gorz ble født i Østerrike i 1923, og flyttet senere til Paris som 26-åring. Han regnes som en av de fremste sosialfilosofer i det 20. århundre, og han var en svært aktiv politisk journalist, han var redaktør i flere magasiner og utgav flere bøker.
I 1947 møtte Andre Gorz engelske Dorine Keir i Lausanne. De giftet seg to år senere og levde sammen inntil sin død i 2007.
I 2008 utkom denne lille perlen av en bok på norsk. Denne boken er et kjærlighetsbrev til hans dødssyke kone, Dorine. Han skriver i begynnelsen av boken at han ikke klarer å forstå hvorfor han nesten ikke har omtalt henne overhodet i sine tidligere bøker, hun er kun beskrevet som en bikarakter, mens det i virkeligheten var deres samliv som var det viktigeste i Gorz sitt liv.
Så derfor skriver han denne boken til henne. Det er en nydelig og skjør bok som handler om de store tingene i livet – selve livet, kjærligheten og døden. Det blir aldri klissete, men menneskelig og rørende.
«Jeg kan ikke forestille meg at jeg skal fortsette å skrive hvis du ikke finnes lengre. Du er det vesentlige, og uten deg mister alt annet all mening og betydning, uansett hvor viktig det virker når du er der. Vi vil helst slippe å overleve hverandres død. Vi har ofte sagt til hverandre at om vi ved et mirakel skulle få et liv til, så ville vi leve det sammen».
23. september 2007, et år etter at Brev til D. var publisert, begikk ekteparet selvmord sammen. På soverommet ble de funnet ved siden av hverandre i sengen.
Hvis du vil låne "Brev til D.", trykk her
Marthe
I 1947 møtte Andre Gorz engelske Dorine Keir i Lausanne. De giftet seg to år senere og levde sammen inntil sin død i 2007.
I 2008 utkom denne lille perlen av en bok på norsk. Denne boken er et kjærlighetsbrev til hans dødssyke kone, Dorine. Han skriver i begynnelsen av boken at han ikke klarer å forstå hvorfor han nesten ikke har omtalt henne overhodet i sine tidligere bøker, hun er kun beskrevet som en bikarakter, mens det i virkeligheten var deres samliv som var det viktigeste i Gorz sitt liv.
Så derfor skriver han denne boken til henne. Det er en nydelig og skjør bok som handler om de store tingene i livet – selve livet, kjærligheten og døden. Det blir aldri klissete, men menneskelig og rørende.
«Jeg kan ikke forestille meg at jeg skal fortsette å skrive hvis du ikke finnes lengre. Du er det vesentlige, og uten deg mister alt annet all mening og betydning, uansett hvor viktig det virker når du er der. Vi vil helst slippe å overleve hverandres død. Vi har ofte sagt til hverandre at om vi ved et mirakel skulle få et liv til, så ville vi leve det sammen».
23. september 2007, et år etter at Brev til D. var publisert, begikk ekteparet selvmord sammen. På soverommet ble de funnet ved siden av hverandre i sengen.
Hvis du vil låne "Brev til D.", trykk her
Marthe
mandag 20. mars 2017
Graham Norton - Jordfast
PJ Collins er byens lensmann. Han er i femtiårene og er i overkant overvektig. Husholdersken hans, fru Meany, sørger for at han holder vekten oppe. Hun gir ham varm mat flere ganger om dagen og masse søtsaker. Collins tenker stort sett på mat. Men han spiser, tenker han på hva han skal spise neste gang.
Det skjer ingen ting i Duneen, og Collins sitter ofte i bilen sin og den eneste gaten i landsbyen, og spiser. Men så en dag, banker noen på bilruten, og forteller at det er funnet beinrester etter et menneske på en byggeplass i utkanten av landsbyen. Plutselig våkner folk i bygda, og ting begynner å skje. Gamle forsvinninger og misforståelser kommer for en dag, og dette gjør noe med følelsene til folk i landsbyen. Kjærlighetsforhold avsluttet og andre finner hverandre. Folk i bygda får også en ny respekt for Collins og ser at han faktisk er en god politimann.
Feelgood krim, som er en slags blanding mellom Agatha Christie og "Men hjertet på rette staden". Søt, morsom og litt trist.
Anne Mette
mandag 20. februar 2017
Nina Lykke - Nei og atter nei
Ingrid og Jan har levd halve livet sitt sammen. De skal feire sølvbryllup i år. De bor på beste vestkant av Oslo, og har to voksne sønner. Jan er lykkelig, men Ingrid føler at hun har mistet alt hun trodde på, og de har også mistet hverandre.
Hun ser ingen glede i noe lenger, verken jobb, mann eller barn: - sitat fra sønnen "Hva er vitsen med å slite og streve på skolen bare for å få seg en jobb og et hus og noen barn og så fortsette å slite helt til man dør.»
Forsåvidt har sønnen rett, og det er barna hun mest av alt er lei av. Barna, som ikke lenger er barn, men to "slamper" i tjue-årene som ikke bidrar til noe annet enn mer klesvask.
Ikke bare misliker hun ungene sine, hun misliker mennesker generelt. Hun vil være i fred, og hun har mistet all energi. Mannen Jan, derimot, får ny jobb og ny energi - og ny elskerinne. Så da Jan forteller om Hanne, så har Ingrid fått nok.
En meget treffende og godt skrevet bok, om en kvinne, som føler at livet har sviktet henne. Jeg elsket de kjappe replikkene og måten hun takler mannens sidesprang på.
Anne Mette
Hun ser ingen glede i noe lenger, verken jobb, mann eller barn: - sitat fra sønnen "Hva er vitsen med å slite og streve på skolen bare for å få seg en jobb og et hus og noen barn og så fortsette å slite helt til man dør.»
Forsåvidt har sønnen rett, og det er barna hun mest av alt er lei av. Barna, som ikke lenger er barn, men to "slamper" i tjue-årene som ikke bidrar til noe annet enn mer klesvask.
Ikke bare misliker hun ungene sine, hun misliker mennesker generelt. Hun vil være i fred, og hun har mistet all energi. Mannen Jan, derimot, får ny jobb og ny energi - og ny elskerinne. Så da Jan forteller om Hanne, så har Ingrid fått nok.
En meget treffende og godt skrevet bok, om en kvinne, som føler at livet har sviktet henne. Jeg elsket de kjappe replikkene og måten hun takler mannens sidesprang på.
Anne Mette
Martha Batalha - Usynlighetens historie
Rio de Janeiro, 1940-tallet. Søstrene Euridice og Guida er bestevenner. De er sterkt knyttet til hverandre og har en fin barndom sammen. De er flinke på skolen og på fritiden hjelper de foreldrene i fruktbutikken.
Men så endrer mye seg. Guida forelsker seg i en rik gutt, og de ønsker å gifte seg. Men Guidas familie er ikke bra nok, så det ender med at de rømmer. Familien leter etter henne, men gir tilslutt opp.
Euridice savner Guida hver dag, men etter hvert finner hun en mann og de gifter seg. Livet går sin gang og de får to fine barn. Men Euridice kjeder seg fort i ekteskapet, og hun vil gjøre noe mer ut av livet sitt.
Hun har utrolige evner, både faglig og praktisk. Men så fort hun begynner med nye prosjekter, så setter mannen hennes en stopper for det. Han vil at hun skal vie livet sitt til hus, mann og barn. Euridice mister all livsglede, men så dukker Guida opp igjen.
En bok med humor, varme og om å kjempe seg frem i et mannsdominert samfunn. Boken skildrer også et Rio de Janeiro i vekst og har et fengende språk.
Anne Mette
lørdag 21. januar 2017
Robert Seethaler - Et helt liv
Hele livet i en liten, tynn bok? En enkel mann, et enkelt liv, et enkelt livsløp?
Jo, Andreas Egger, som hovedpersonen heter, er nok et enkeltmenneske, men historien om det enkle livet hans gjør inntrykk.
Historien foregår i en liten alpelandsby på begynnelsen av det tjuende århundre, hvor Andreas Egger tilbringer en barsk barndom som foreldreløs hos en onkel som har mer juling enn kjærlighet å gi, og påfører gutten varige skader.
Men gutten blir voksen, finner sin Marie, bygger sin lille hytte i fjellet og får et levebrød i byggingen av svevebanene i det bratte Alpelandet. Han vedlikeholder banene og livet henger i en tynn tråd bokstavelig talt. Bortsett fra utkommandert tjeneste i krigen med påfølgende hardt fangenskap og en busstur til byen en gang, lever han hele livet sitt i fjell-landskapet han ble født i. Han får ikke utdelt mye av livets goder, men klager ikke.
Denne lille boka gir oss mye å tenke på, hva trenger egentlig et menneske, hva gjør oss til et menneske, hva er et liv egentlig?
Flott bok - anbefales på det varmeste!
20.01.17 Lise
Lån boka her:
Jo, Andreas Egger, som hovedpersonen heter, er nok et enkeltmenneske, men historien om det enkle livet hans gjør inntrykk.
Historien foregår i en liten alpelandsby på begynnelsen av det tjuende århundre, hvor Andreas Egger tilbringer en barsk barndom som foreldreløs hos en onkel som har mer juling enn kjærlighet å gi, og påfører gutten varige skader.
Men gutten blir voksen, finner sin Marie, bygger sin lille hytte i fjellet og får et levebrød i byggingen av svevebanene i det bratte Alpelandet. Han vedlikeholder banene og livet henger i en tynn tråd bokstavelig talt. Bortsett fra utkommandert tjeneste i krigen med påfølgende hardt fangenskap og en busstur til byen en gang, lever han hele livet sitt i fjell-landskapet han ble født i. Han får ikke utdelt mye av livets goder, men klager ikke.
Denne lille boka gir oss mye å tenke på, hva trenger egentlig et menneske, hva gjør oss til et menneske, hva er et liv egentlig?
Flott bok - anbefales på det varmeste!
20.01.17 Lise
Lån boka her:
Abonner på:
Innlegg (Atom)