mandag 8. februar 2021
Gravens hemmeligheter – William Shaw
Dette er fjerde bok om etterforsker Alexandra Cupidi, som opprinnelig er fra London, men som ble overført til Kent, på grunn av en affære med en overordnet.
Hun trives i det lille huset ved kysten, med datteren Zoe, som er opptatt av dyrevern og fuglekikking. Nabo, venn og tidligere politibetjent, William South, også kaldt Bill, er fremdeles der, som støtte og hjelp når det trengs.
Et lik blir funnet i en fryser i et gammelt herskaplig, tomt hus. Det viser seg å være grevling- og dyreverner, Vincent Gibbons. Han var en kjent motstander av utbyggingen av området, Whiteland Fields, som har vært grevlingenes territorium i hundrevis av år. Når det etter hvert også dukker opp enda en gammel hodeskalle, gravd frem av en grevling, får Cupidi en vanskelig jobb.
Dette er en spennende og litt uvanlig krim, hvor grevlingene på en måte er i fokus. De har egne kapitler, hvor vi blir kjent med den lille kolonien under jorda.
Boka inneholder alt en god, engelsk krim skal ha, forblåste mørke landskap, huler under bakken laget av mennesker og grevlinger, og gamle lik. Jeg mener dette er Shaws beste til nå. De tre andre i serie, som starter med "Fulgekikkeren", kan selvfølgelig lånes på biblioteket. AM
Det regnet fulger – Jocelyne Saucier
Jocelyne Saucier ble født i Quebec, Canada, i 1948, og er en meget anerkjent forfatter. Boken er oversatt til 12 språk og fått flere priser. Boken kom som film i 2020, og fikk en pris for beste utenlandske film i en internasjonal filmfestival i Gøteborg.
Litt om boken:
Dypt inn i Canadas skoger lever Tom og Charlie. De er to menn i åttiårene, som er fast bestemt på å tilbringe resten av livet etter sine egne regler. De har brutt med resten av samfunnet og har kun kontakt med to hasjdyrkere, som kommer med forsyninger. De lever et rolig liv med faste rutiner, jakt, fiske og godt vennskap. Men snart blir den rolige tilværelsen brutt.
To kvinner oppsøker dem. Først er det en fotograf på leting overlevende etter de store skogbrannene som herjet i området for over åtti år siden. Men etter hvert kommer det ogås en liten, hvithåret dame, på alder med Tom og Charlie. Hun har rømt fra en psykiatrisk institusjon, hvor hun har tilbrakt nesten hele livet sitt. Hun er redd og engstelig, og har aldri sovet alene. Men alle viser en rørende omsorg for den lille damen.
Boken er full av natur, kjærlighet og omsorg. Den er original og vakker. Den er en hyllest til alderdommen og en hyllest til forfatterens tante, som også levde hele livet sitt på en psykiatrisk klinikk. Hun fikk aldri leve et verdig liv. Boken handler også om å ta nye sjanger på tampen av livet.
Jeg elsket boken, gleder meg til filmen ♥.
mandag 1. februar 2021
Yoko Ono er en sjarlatan
Yoko Ono er en sjarlatan – Blogger og betraktninger
Ingvar Ambjørnsen Elling bor fremdeles hos enkefrue Annalore Friman-Clausen, i sokkelleiligheten på Grefsen. Men han har begynt å blogge. Hvorfor nå, spør vi ? “Fordi livet er kort og jeg er i ferd med å bevege meg inn i støvets alder”. Elling nærmer seg seksti år, og han insisterer på at hans ytringer bygger på et stort og medfødt alvor, som har modnet i snart seksti år. I bloggen reflekterer han over livet og hverdagslige hendelser, akkurat slik vi kjenner ham. Morsom og litt sår, men han er nok også sikrere i sine uttalelser, nå som han selv velger hva han skal skrive om. Vi får blant vite mer om hvorfor Elling mener at Yoko Ono ødela The Beatels. I innlegget “Fiskepudding med hvit saus” får vi høre om den gangen moren skulle være råflott og ha reker i sausen. Elling blogger om Kneipen, smørbrød og pølser for å nevne noe. Ikke bare wiener, som er Ellings favoritt, men krokogrill, pølse av krokodille. Ikke minst et eget innlegg om egg og bacon. I “Kalle kommunist roterer i graven” er en fornøyelig historie om en gammel kommunist fra Ellings barndom som solgte Klassekampen. Innleggene er full av humor, men også alvor. Helt typisk Elling, vil jeg si. AM
Ingvar Ambjørnsen Elling bor fremdeles hos enkefrue Annalore Friman-Clausen, i sokkelleiligheten på Grefsen. Men han har begynt å blogge. Hvorfor nå, spør vi ? “Fordi livet er kort og jeg er i ferd med å bevege meg inn i støvets alder”. Elling nærmer seg seksti år, og han insisterer på at hans ytringer bygger på et stort og medfødt alvor, som har modnet i snart seksti år. I bloggen reflekterer han over livet og hverdagslige hendelser, akkurat slik vi kjenner ham. Morsom og litt sår, men han er nok også sikrere i sine uttalelser, nå som han selv velger hva han skal skrive om. Vi får blant vite mer om hvorfor Elling mener at Yoko Ono ødela The Beatels. I innlegget “Fiskepudding med hvit saus” får vi høre om den gangen moren skulle være råflott og ha reker i sausen. Elling blogger om Kneipen, smørbrød og pølser for å nevne noe. Ikke bare wiener, som er Ellings favoritt, men krokogrill, pølse av krokodille. Ikke minst et eget innlegg om egg og bacon. I “Kalle kommunist roterer i graven” er en fornøyelig historie om en gammel kommunist fra Ellings barndom som solgte Klassekampen. Innleggene er full av humor, men også alvor. Helt typisk Elling, vil jeg si. AM
Abonner på:
Innlegg (Atom)