lørdag 21. februar 2015

Katherine Boo - Bak den vakre fasaden

Boka er et møte med mennesker i Annawadi-slummen i Mumbai, et slumomåde med 3000 mennesker som ligger i skyggen av luksushotellene ved Mumbais flyplass.
Hver morgen gjennomsøker flere tusen søppelsankere flyplassområdet på jakt etter salgbart avfall. Om kvelden kommer de hjem til slummen med "striesekker fulle av søppel på ryggen, som en prosesjon av profitthungrende julenisser med dårlige tenner". Vi blir kjent med flere av beboerne i Annawadi, og den første vi blir kjent med er Abdul. Han er 16, eller kanskje 19 - "foreldre er håpløse med datoer". Han er liten av vekst, kroppen er lett krumbøyd og senete av arbeid.
Abdul er en av dem som tar imot og vurderer søppelet som søppelsankerne kommer med, og er sånn sett ett trinn over dem på den sosiale rangstigen. Han har sortert søppel siden han var 6 år, og det han ikke vet om søppel er ikke verdt å vite. Gjennom hele døgnet kjøper og selger han videre ting som rike mennesker har slengt fra seg.
Boka starter med at Abdul, faren og søsteren får skylden for at naboen, en enbent kvinne, har satt fyr på seg selv. Og så begynner kampen for å renvaske seg, og dette er med på å gjøre boka spennende, man aner virkelig ikke hvordan dette kan ende!
Vi blir også kjent med Asha, som har en deltidsjobb ved å undervise førskolebarn på en kommunal skole, og ellers bruker tiden på å prate i mobilen og satser på politisk arbeid som en vei til økonomisk framgang. I tillegg satser hun også på å få sin datter Manju godt gift.
Sunil er en 12 år gammel søppelsanker, som er svært oppvakt og uvanlig dyktig til å tolke folks motiver. I praksis har han også eneansvar for sin 2 år yngre søster.
I boken møter vi et India hvor kontrasten er enorm mellom Indias økonomiske vekst, og slumområdet som er en hengemyr av fattigdom og elendighet. Beboerne i Annawadi lever i en verden av religion, maktkamp, sex og kastesystem – og i møte med dette utvises det stort mot og fantasi. Vi møter mange ressurssterke mennesker, men boka viser også at dyder og dåder, grådighet og dumskap er nokså likt fordelt enten  man er født på solsiden,  eller i Mumbais slum.
Boka vant National Book award i 2012, og er en stor internasjonal suksess. Den ble av mange kåret som en av årets beste bøker i 2012. Jeg synes at det er veldig godt skrevet, språket er morsomt, lettlest og fullt av understatments.
Annawadi-slummen eksisterer i virkeligheten, og forfatteren fulgte beboerne her i nesten fire år. Litterært får boka nærmest et slags halvdokumentarisk preg, som gjør seg veldig godt, og ifølge forfatteren skal også alle episoder i boka ha skjedd i virkeligheten.
En svært godt skrevet bok, som er morsom og tankevekkende på samme tid, anbefales!

21.02.2015 Beate

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar