Hver sommer drar Kjartan sammen med kona og barna, til
barndomsbygda Austvoll i Hordaland for å tilbringe sommeren på hytta.
Foreldrene bor fortsatt i barndomshjemmet, og Kjartan og familien tilbringer
alltid første natt med foreldrene, før de drar ut til hytta.
Men denne sommeren blir helt annerledes. Faren får
hjerneslag og fra denne dagen snur alt seg. Faren som var en staut arbeidsmann,
må fra nå av ha hjelp til flere og flere ting.
Dette er en selvbiografisk bok om fedre og sønner, om
hjerneslag og pårørende. Men det føles ikke som en fagbok. Forfatteren skriver
åpent og rørende om generasjonsforskjeller, livet og hvordan rollene nå har
snudd. Han forteller om barndommen og hvor liten han egentlig vet om faren. Da
han finner dagbøkene faren skrev da han var til sjøs, gir mange svar og nye
oppdagelser. Blant annet hvor glad han var i å skrive. Faren hadde ikke de
samme valgene som sønnen. Det var ikke noe spørsmål, han skulle til sjøs!
Forholdet til moren blir nærmere nå som faren er syk
og de snakker mye om hvor trist det er for henne. Hun er glad han er hjemme hos
henne, men han er ikke tilstede for henne lenger.
Boken god skrevet og gjør at vi kjenner oss igjen i
flere av episodene som er beskrevet. Forfatteren føler selv på frykten for å
bli gammel, og det gjøre noe med oss når vi ser at foreldrene våre blir gamle.
Tankevekkende bok som anbefales til alle som ønsker en
god bok, alle de som etter hvert får gamle foreldre og alle de som jobber med
eldre.
A.M
