42 år gammel, får Claire altzheimer. Hun er lærer, og bor sammen med mannen sin Greg, datteren Caitlin på tjue og lille Esther på tre år. Før Claire traff Greg, var det bare hun og datteren Caitlin.
Det hele starter forsiktig, men Claire skjønner fort at hun ikke kan jobbe mer. Moren Ruth flytter inn til dem og hjelper til med lille Esther, fordi Greg må jobbe og Caitlin studerer. Claire er flink til å utnytte de klare øyeblikkene, men etter hvert blir ting vanskeligere og vanskeligere. Hun finner blant annet ikke veien hjem lenger, glemmer igjen lille Esther og skjønner at hun snart vil miste alt.
I boken forteller Claire, moren og datteren, parallelt om hvordan de «overlever» denne tøffe tiden. De er fantastisk ovenfor Claire, og måten de er der for henne, den siste tiden før hun «forsvinner» helt.
Mannen Greg er den første i familien som hun etter hvert ikke kjenner igjen, og det er selvfølgelig fryktelig trist for ham. De har kun vært gift i fem år, men han takler dette allikevel på en nydelig måte og de finner et kort øyeblikk tilbake til hverandre.
En varm bok med masse kjærlighet, uten å være klissete og klisjeaktig. Anbefales virkelig.
28.04.15 Anne - Mette
