Guylain er 36 år, han deler hybel med en gullfisk og elsker bøker. Hver dag tar han 06.27 toget til jobben og hver dag leser han høyt for sine medpassasjerer på toget. Hver torsdag snakker han i telefonen med sin mor, og hver uke forteller han henne at "Joda, han trives fortsatt godt i bokbransjen" Og på en måte jobber han i bokbransjen, men ikke akkurat der vi tenker oss kanskje?
Guiseppe er en tidligere kollega som har mistet begge beina i en arbeidsulykke på deres felles arbeidsplass, har et mål for øyet, han vil ha tilbake beina sine.
Yvon, vaktmann på arbeidsplassen, 57 og lidenskapelig opptatt av klassisk teater, snakker nærmest kun i fransk versemål, det fungerer bra når det kommer sjåfører som prøver å trenge seg på.
Julie, dovakt på et kjøpesenter, drømmer om drømmeprinsen og teller fliser for å bryte kjedsomheten av og til.
Dette er persongalleriet i denne lille, herlige boka.
En dag finner Guylain en gjenglemt minnepinne på toget, som viser seg å inneholde dagboksnotater, hvem kan de tilhøre?
Ja, takk, gjerne flere slike historier fra denne franske forfatteren, som her oversettes til norsk for første gang.
20.10.15 Lise
Lån boka her: