Carla er seksti år og anestesilege. Hun har to voksne barn og en mor på over nitti år, som er på pleiehjem i hjembygda.
Carla drar ofte på besøk til moren sin, og denne gangen har hun med seg en passasjer i bilen. En kollega av Carla, spurte om hun hadde plass til en ekstra i bilen oppover, så derfor er Synne med. Men i en sving, kjører Carla av veien, og Synne dør. På tross av at Carla er lege og vet hva hun skal gjøre, greier ikke Carla og redde Synne.
Dette er en bok om sorg, smerte og skyldfølelse. Carla føler selvfølgelig skyld og sliter med at hun burde har reddet Synne. Hun tenker på Synnes familie og deres sorg, og at de nå har mistet en datter og søster. Skal hun oppsøke dem? Gå i begravelsen? Hun klamrer seg til sin egen familie, datteren Ingrid og den gamle moren. Boken handler også om forholdet mellom disse tre kvinnene. Carla har vært den de har støttet seg til, men nå er det hun som behøver støtten.
Nok en god og velskrevet bok fra Cecilie Enger.
Anne Mette
