Hovedpersonen Maren, en ung kvinne fra Christiania og apotekerdatter, får stilling som guvernante på prestegården i Asker. Hun ble enke i ung alder, og hun trenger en forandring.
Maren får raskt god kontakt med de tre døtrene i huset, og læreryrket ser ut til å passe Maren godt. Presten selv er en karismatisk og omgjengelig mann ved navn Johannes Høegh, og han er en populær prest. Men prestefruen, hvor er hun? Maren oppdager at det henger et bilde av henne inne på prestens arbeidsværelse, men ser ikke andre spor etter henne.
Helt fra Maren var barn, har hun fått være med faren i apoteket og hjulpet til. Hun har tilbrakt uendelig mange timer i apotekerhagen og stelt, studert og lest om planter. Prestegården skal anlegge en stor eplehage, og det gleder Maren seg veldig over. I tillegg har presten ansatt en botaniker fra Sverige, Carl, som skal hjelpe til med å anlegge eplehagen.
Maren oppdager raskt at det er noe med Carl som gjør henne nysgjerrig, og hun tar seg stadig å kikke på han i smug og det iler i magen når han snakker med henne. Er det kanskje slik det kjennes å være forelsket? I begynnelsen tørr hun ikke helt å tillate seg å tenke slike tanker, men etter hvert blir det mer naturlig og Maren oppdager at det å føle er det samme som å leve.
Etter hvert avdekker Maren at ikke alt på prestegården er slik det gir seg ut for å være. Store hemmeligheter kommer fram i lyset, og folk viser seg fra sine sanne sider. Og valg må tas.
Dette er en veldig fin, underholdene og oppslukende bok, som vil passe godt for de som liker historiske romaner. I tillegg til å være forfatter, er Marianne Storberg historiker, og det kommer denne boken til gode. Detaljerte beskrivelser av alt fra interiør til hvordan personene går kledd, gir den rette stemningen og man får virkelig følelsen av å være 200 år tilbake i tid.
Hvis du vil kose deg med en god roman, lån «Eplehagen», og trykk her
Marthe
