I 1947 møtte Andre Gorz engelske Dorine Keir i Lausanne. De giftet seg to år senere og levde sammen inntil sin død i 2007.
I 2008 utkom denne lille perlen av en bok på norsk. Denne boken er et kjærlighetsbrev til hans dødssyke kone, Dorine. Han skriver i begynnelsen av boken at han ikke klarer å forstå hvorfor han nesten ikke har omtalt henne overhodet i sine tidligere bøker, hun er kun beskrevet som en bikarakter, mens det i virkeligheten var deres samliv som var det viktigeste i Gorz sitt liv.
Så derfor skriver han denne boken til henne. Det er en nydelig og skjør bok som handler om de store tingene i livet – selve livet, kjærligheten og døden. Det blir aldri klissete, men menneskelig og rørende.
«Jeg kan ikke forestille meg at jeg skal fortsette å skrive hvis du ikke finnes lengre. Du er det vesentlige, og uten deg mister alt annet all mening og betydning, uansett hvor viktig det virker når du er der. Vi vil helst slippe å overleve hverandres død. Vi har ofte sagt til hverandre at om vi ved et mirakel skulle få et liv til, så ville vi leve det sammen».
23. september 2007, et år etter at Brev til D. var publisert, begikk ekteparet selvmord sammen. På soverommet ble de funnet ved siden av hverandre i sengen.
Hvis du vil låne "Brev til D.", trykk her
Marthe
