Postapokalypse i Telemark.
Hva skjer med oss om alt vi tar for gitt av
teknologi rundt oss plutselig slutter å fungere? I Morten Øens roman
"Norge om Våren" er nettopp dette scenarioet bakteppet for
historien.
Norge om våren er en frittstående fortsettelse av hans
forrige bok Tellemarck. En solstorm har slått ut all elektrisitet og satt
verdenssamfunnet tilbake til start. Generasjoner med teknologiske fremskritt
har ført til at det meste av gammel kunnskap har gått tapt, og hele nasjoner
har gått i oppløsning i hungersnød, krig og darwinistisk nyorientering.
"Norge om våren" utspiller seg et og et halvt år etter den store
katastrofen, mange, de fleste nordmenn har bukket under. Igjen står de få som
klarer omstillingen i å livnære seg av det lille som kan høstes, eller
tilkjempes.
Her møter vi enarmede Frank, som har overtatt den avdøde
forfatteren Morten Øens skrivestue i Telemark. Han deler hus med bikkja Blondi
og forfatterens eks-kjæreste Heidi, som plutselig står på døren, etter å ha
forlatt avdøde Øen et par år tidligere, uten forvarsel eller forklaring. Frank
har klart å få tilgang på elektrisitet med selvlært kunnskap, og får inn
radiosendinger med nyheter fra Romania, Kina og Norge, fra en som kaller seg
KONGEN.
Et stykke ut i fortellingen dukker Heidis kjæreste Fred opp, og
Frank blir etter hvert nødt til å forlate huset og klare seg på egenhånd. I
mangel av to friske hender anser resten av bygda ham som unyttig, og han må
forlate det lille samfunnet. Han starter på nytt på en gammel husmannsplass et
stykke utenfor bygda. Her bygger hans seg et bosted med stein og presenninger,
setter poteter og bytter rugbrau og salt mot ting han finner i forlatte hytter
på fjellet. På radioen snapper han opp meldinger mellom KONGEN og en av bygdas
ledere og skjønner at både han og bygdas eksistens snart er truet. Det er på
tide å forsvare det lille som er hans!
Morten Øen har skrevet en spennende, men urovekkende roman om
hvordan menneskets natur brått endres når samfunnsstrukturer oppløses, og
knapphet på goder oppstår. Ingen er trygge og ingen kan stoles på. Øen skiver i
en renskåren minimalistisk stil uten å ty til klisjépreget språk. Hans
satiriske betraktninger kan minne om en annen norsk forfatter: Stig
Sæterbakken. Jeg har ennå ikke lest foregående bok "Tellemarck", og
det er heller ikke nødvendig for å lese "Norge om Våren", men jeg ser
frem til å lese meg bakover i Øens dystopiske Telemarksragnarok.
"Norge om våren" er en pageturner på 510 sider, hvert
kapittel skrur det til et knepp, mot et spektakulært og uunngåelig crescendo og
er herved anbefalt.
R.B