Helene Uri: Rydde ut

Helene Uris nye bok er egentlig to parallelle historier. Den ene handler om Helene Uri selv, som planlegger sin neste roman. Handlingen skal foregå i Finnmark, handle om Ellinor som skal forske på samisk språk. Samtidig oppdager Helene Uri at en av oldefedrene hennes var same og hun begynner å nøste i sin egen familiehistorie. Moren  er  døende og hun lar også Ellinors far være døende, slik at både forfatteren og hovedpersonen i romanen hennes lever seg gjennom sorgen og savnet man møter når man som voksen mister sine foreldre.

Slik går historien om Ellinor og forfatteren selv parallelt gjennom hele boka. Det handler om å dokumentere livshistorier før det er for sent , slekt  og slekters gang og egen historie. Når folk vi er glade i blir borte, blir tingene vi overtar etter dem desto viktigere. Slik har vi det sikkert alle. I boka beskrives en glassbolle som har en funksjon, men som ikke kan erstattes av hvilken som helst bolle, "for det er den spesielle bollen som min far rakte meg over bordet med jordbærgrøt i under en søndagsmiddag på 60-tallet"

Helene Uri har språket i sin hule hånd og er en fornøyelse å lese. En god posjon humor er hun også i besittelse av, særlig med Ellinor kan man humre litt av og til, mens man andre ganger fylles med vemod. God bok!

15.09.2013 LHL