Emma Hooper er både musiker, forfatter og akademiker og denne boka er hennes debutroman.
Vakker historie fra Saskatchewan i Canada. Der bor Etta med sin mann Otto på en liten gård på prærien, mannen på nabogården heter Russell og disse tre har en livslang historie sammen.
En dag Otto står opp, finner han en lapp på bordet fra sin kone, der står at siden hun aldri har sett havet, har hun nå bestemt seg for å GÅ dit. Saskatchewan er en stor prærieprovins, og det er LANGT til kysten. Etta er 82, hun har en liten ryggsekk med det nødvendigste, sine beste sko, litt penger og en lapp med nedskrevne viktige detaljer. Som for eksempel hva hun heter og hvor hun skal. Hun har latt lastebilen stå igjen til Otto og også lagt fram alle matoppskriftene sine til ham. Otto begynner å lage mat og vente.
Og Etta går og går, etter hvert får hun følge med James, en meget spesiell turkamerat. Sikkert fint, for veien er lang.
Mens Etta går og Otto venter, får vi høre historien om deres ungdomstid på det samme stedet. Den gang Etta var lærer på skolen, Otto og Russell elevene hennes, selv om de bare var et par år yngre. Dette er rett før krigen og Otto reiser ut som soldat, sammen med alle andre unge menn, tilbake i Saskatchewan er bare kvinnene, barna, de gamle og Russell, som har ødelagt beinet i en ulykke. Krigens dystre virkelighet får vi også et glimt av, slik Otto opplever den.
Vakker, vemodig historie om kjærlighet, vennskap og mye mer.
Roadmovie for gamle mennesker, skriver det norske forlaget, ja, ja, jeg vil hvertfall anbefale den på det varmeste.
19.03.15 Lise
