Tittelen gjenspeiler ikke mye humor, men jeg har sjelden humret så mye over en ny, norsk roman. Ingrid Winter er rundt 40, jobber som førsteamanuensis på universitetet, har en stødig, men travel advokatmann, og tre døtre. Som så mange av oss har hun sitt fulle hyre med å få livet og hverdagen til å henge sammen. Det er en underdrivelse å si at arbeidsmiljøet på universitetet er godt, hun strever med møter, underlige kolleger, endeløse foreldremøter på skolen og møteplagere i FAU.Da hun så finner drømmehuset og kommer til må by langt over det de har satt som sitt eget tak og i tillegg ikke får solgt sitt eget hus, er begeret fullt. Men det stopper ikke der, hun blir høyst motvillig sendt til Russland sammen med noen av de nevnte kollegene for å få istand et nytt og revolusjonerernde samarbeid mellom læreinstitusjonene i de tolandene. I Russland er det iskald vinter, språkforvirring og mye vodka. Dette høres banalt ut, men det er langtfra det.Ingrid er lett å like, vi kan alle kjenne litt av det hun baler med og vi føler med henne , men heldigvis - hun løfter seg etter håret .
Ryktene sier at det kanskje blir film av det, det blir bra:
18.01.2016 Lise
Lån den her
