Joan Didion - De magiske tankers år

Joan Didion er en amerikansk journalist og forfatter, født i 1934. Hun har skrevet flere romaner, faktabøker og essays.

I boken «De magiske tankers år» skriver hun om livet og sorgen etter at ektemannen hennes gjennom 40 år, John Gregory Dunne, døde. Han fikk et massivt hjerteinfarkt og døde ved stuebordet i leiligheten deres på Manhattan i New York, der de akkurat hadde satt seg ned for å spise middag, 30. desember 2004.

Joan Didion skriver svært detaljert og hun skriver selv i boken at hun «prøver å huske alt slik det var», men det hun skildrer beholder likevel en avstand, hun er ikke personlig selv om hun forteller om viktige, personlige hendelser. Kanskje det rett og slett er hennes journalistiske skrivemåte?

Uansett, midt oppi sorgen over ektemannens brå død, må hun takle datterens alvorlige sykdom.
Fem dager før ektemannen døde, ble deres eneste datter innlagt på sykehus med det de først trodde var influensa, men som viste seg å være lungebetennelse og septisk sjokk. Hun var bevisstløs da faren døde, og Joan tar det vanskelige valget med å utsette gravleggelsen av ektemannen. Det tar tre måneder før datteren er frisk nok til å kunne være med i farens begravelse.

Joan Didions andre memoarbok «Blå kvelder», ble utgitt på norsk i 2012.  Her skriver hun om sorgen over å miste datteren etter lang tids sykdom, men også tanker om aldring.

Hvis du vil låne noen av bøkene til Joan Didion, trykk her

Marthe

Andre Gorz - Brev til D.

Andre Gorz ble født i Østerrike i 1923, og flyttet senere til Paris som 26-åring. Han regnes som en av de fremste sosialfilosofer i det 20. århundre, og han var en svært aktiv politisk journalist, han var redaktør i flere magasiner og utgav flere bøker.
I 1947 møtte Andre Gorz engelske Dorine Keir i Lausanne. De giftet seg to år senere og levde sammen inntil sin død i 2007.

I 2008 utkom denne lille perlen av en bok på norsk. Denne boken er et kjærlighetsbrev til hans dødssyke kone, Dorine. Han skriver i begynnelsen av boken at han ikke klarer å forstå hvorfor han nesten ikke har omtalt henne overhodet i sine tidligere bøker, hun er kun beskrevet som en bikarakter, mens det i virkeligheten var deres samliv som var det viktigeste i Gorz sitt liv.

Så derfor skriver han denne boken til henne. Det er en nydelig og skjør bok som handler om de store tingene i livet – selve livet, kjærligheten og døden. Det blir aldri klissete, men menneskelig og rørende.

«Jeg kan ikke forestille meg at jeg skal fortsette å skrive hvis du ikke finnes lengre. Du er det vesentlige, og uten deg mister alt annet all mening og betydning, uansett hvor viktig det virker når du er der. Vi vil helst slippe å overleve hverandres død. Vi har ofte sagt til hverandre at om vi ved et mirakel skulle få et liv til, så ville vi leve det sammen».

23. september 2007, et år etter at Brev til D. var publisert, begikk ekteparet selvmord sammen. På soverommet ble de funnet ved siden av hverandre i sengen.

Hvis du vil låne "Brev til D.", trykk her

Marthe

Graham Norton - Jordfast

Vi er i den lille, Irske landsbyen, Duneen. Et stille, og rolig sted, hvor alle kjenner alle, og alle passer sine egne saker. Eller alle vet hva alle gjør, er kanskje mer riktig.

PJ Collins er byens lensmann. Han er i femtiårene og er i overkant overvektig. Husholdersken hans, fru Meany, sørger for at han holder vekten oppe. Hun gir ham varm mat flere ganger om dagen og masse søtsaker. Collins tenker stort sett på mat. Men han spiser, tenker han på hva han skal spise neste gang.

Det skjer ingen ting i Duneen, og Collins sitter ofte i bilen sin og den eneste gaten i landsbyen, og spiser. Men så en dag, banker noen på bilruten, og forteller at det er funnet beinrester etter et menneske på en byggeplass i utkanten av landsbyen. Plutselig våkner folk i bygda, og ting begynner å skje. Gamle forsvinninger og misforståelser kommer for en dag, og dette gjør noe med følelsene til folk i landsbyen. Kjærlighetsforhold avsluttet og andre finner hverandre. Folk i bygda får også en ny respekt for Collins og ser at han faktisk er en god politimann.

Feelgood krim, som er en slags blanding mellom Agatha Christie og "Men hjertet på rette staden". Søt, morsom og litt trist.

Anne Mette

Nina Lykke - Nei og atter nei

Ingrid og Jan har levd halve livet sitt sammen. De skal feire sølvbryllup i år. De bor på beste vestkant av Oslo, og har to voksne sønner. Jan er lykkelig, men Ingrid føler at hun har mistet alt hun trodde på, og de har også mistet hverandre.

Hun ser ingen glede i noe lenger, verken jobb, mann eller barn: - sitat fra sønnen "Hva er vitsen med å slite og streve på skolen bare for å få seg en jobb og et hus og noen barn og så fortsette å slite helt til man dør.»
Forsåvidt har sønnen rett, og det er barna hun mest av alt er lei av. Barna, som ikke lenger er barn, men to "slamper" i tjue-årene som ikke bidrar til noe annet enn mer klesvask.

Ikke bare misliker hun ungene sine, hun misliker mennesker generelt. Hun vil være i fred, og hun har mistet all energi. Mannen Jan, derimot, får ny jobb og ny energi - og ny elskerinne. Så da Jan forteller om Hanne, så har Ingrid fått nok.

En meget treffende og godt skrevet bok, om en kvinne, som føler at livet har sviktet henne. Jeg elsket de kjappe replikkene og måten hun takler mannens sidesprang på.

Anne Mette

Martha Batalha - Usynlighetens historie

Rio de Janeiro, 1940-tallet. Søstrene Euridice og Guida er bestevenner. De er sterkt knyttet til hverandre og har en fin barndom sammen. De er flinke på skolen og på fritiden hjelper de foreldrene i fruktbutikken.

Men så endrer mye seg. Guida forelsker seg i en rik gutt, og de ønsker å gifte seg. Men Guidas familie er ikke bra nok, så det ender med at de rømmer. Familien leter etter henne, men gir tilslutt opp.

Euridice savner Guida hver dag, men etter hvert finner hun en mann og de gifter seg. Livet går sin gang og de får to fine barn. Men Euridice kjeder seg fort i ekteskapet, og hun vil gjøre noe mer ut av livet sitt.

Hun har utrolige evner, både faglig og praktisk. Men så fort hun begynner med nye prosjekter, så setter mannen hennes en stopper for det. Han vil at hun skal vie livet sitt til hus, mann og barn. Euridice mister all livsglede, men så dukker Guida opp igjen.

En bok med humor, varme og om å kjempe seg frem i et mannsdominert samfunn. Boken skildrer også et Rio de Janeiro i vekst og har et fengende språk.

Anne Mette

Robert Seethaler - Et helt liv

Hele livet i en liten, tynn bok? En enkel mann, et enkelt liv, et enkelt livsløp?
Jo, Andreas Egger, som hovedpersonen heter, er nok et enkeltmenneske, men historien om  det enkle livet  hans  gjør inntrykk.


Historien foregår i en liten alpelandsby på begynnelsen av det tjuende århundre, hvor Andreas Egger tilbringer en barsk barndom som foreldreløs hos en onkel som har  mer juling enn kjærlighet å gi,  og påfører gutten varige skader.


Men gutten blir voksen, finner sin Marie, bygger sin lille hytte i fjellet og får et levebrød i byggingen av svevebanene i det bratte Alpelandet. Han vedlikeholder banene og livet henger i en tynn tråd bokstavelig talt. Bortsett fra utkommandert tjeneste i krigen med påfølgende hardt fangenskap og en busstur til byen en gang, lever han hele livet sitt i fjell-landskapet han ble født i. Han får ikke utdelt mye av livets goder, men klager ikke.


Denne lille boka gir oss mye å tenke på, hva trenger egentlig et menneske, hva gjør oss til et menneske, hva er et liv egentlig?


Flott bok - anbefales på det varmeste!


20.01.17 Lise


Lån boka her:

Selma Lønning Aarø - Hennes løgnaktige ytre

I Norsk biografisk leksikon står det: «Anna Munchs liv og forfatterskap er fortellingen om 1800-tallets kvinneundertrykkelse og om enkelte kvinners drøm om et fritt liv uten samfunnets fordømmelse.»

Og det er nettopp Anna Munchs liv denne romanen handler om. 

Hun ble født i Christiania i 1856, og hun vokste opp i et hjem hvor faren hadde «konkludert med at kvinnene var en hemsko for sivilisasjonens utvikling.»

Anna Munch ble forfatter, men ble senere nektet av sin ektemann å skrive. Ekteskapet ble etter hvert oppløst, og hun levde et fritt bohemliv. Hun giftet seg etter hvert på nytt med 15 år yngre Sigurd Mathiesen, og hun var nær forfattervenn med Bernt Lie og Knut Hamsun.

Og sistnevnte er en viktig person i romanen. I april 1897 kunne man lese i Verdens gang at Knut Hamsun anmeldte Anna Munch til politiet og forlangte hennes mentale tilstand undersøkt. Han mente Anna Munch var blitt utilregnelig grunnet spredningen av en rekke anonyme brev som svertet han. Og Hamsun var overbevist om at det var Anna som hadde skrevet brevene.

Denne romanen belyser en forholdsvis ukjent, omdiskutert norsk forfatter og hennes intense og tragiske liv som kvinne og kunstner. Kvinneundertrykkelse er et av hovedtemaene og romanen gir et veldig godt bilde av Annas samtid og Norge på slutten av 1800-tallet.

Boken har fått strålende kritikker og det er en bok jeg anbefaler på det sterkeste.

Det er en roman som vil gjøre sterkt inntrykk på deg - lenge.

Hvis du ønsker å låne "Hennes løgnaktige ytre", trykk her

Marthe