Frihet, likhet, Island : en saga om en mann og et land i krise - Mímir Kristjánsson

«Jeg har aldri vært en god islending. Jeg snakker dårlig islandsk, spiller ikke håndball og har bare én gang ridd på hest. Dessuten har jeg aldri bodd på Island. Men nå er tida kommet for å vende hjem.»

Dette skriver norsk-islandske Mímir i innledningen til Frihet, likhet, Island. Han jobber til daglig som nyhetsredaktør i Klassekampen, men nå vil han til Island for å bli bedre kjent med de kriserammede islendingene. Han er singel, blakk, snart 30 år og dermed litt kriserammet selv. Han setter seg på M/S Norröna og håper på det beste.

På Island treffer han raskt ei ny venninne han kan dele leilighet med, men da han tar turen innom faren sin for å fortelle at han har tenkt til å bo på Island en stund, får han høre at det er galskap, rett og slett. Nordmenn kan da ikke flytte til Island, spesielt ikke nå som islendingene har begynt å utvandre (tilbake) til Norge.

Mímir ser nærmere på hvordan islendingene har dyrket friheten i årevis, og drar paralleller til Halldor Laxness’ Sin egen herre mens han selv tester ut frihetsfølelsen ved å flytte inn i kollektiv og leve av sparepengene sine. Han mener at alt på Island er magisk. Sagaøyas nasjonalhistorie er en blanding mellom myter og spektakulære historier som islendingene gjerne pynter litt på. Han er selv tilhenger av sagaene, og i boka forteller han om maktmisbruk og bankenes fall med påfølgende konsekvenser i ekte sagastil. Han slenger også med noen reisetips som er litt utenom det vanlige, og gir en kort innføring i islandsk, et språk han selv ikke er særlig stødig i. Med andre ord er dette en veldig underholdende bok som gir et innblikk i hva som har skjedd på Island i de senere år.

Hvis du vil låne denne boka, finner du den her.

 29.01,16 Siv

Edvard Hoem - Bror din på prærien

Igjen kan vi glede oss over en ny slektsroman om utvandring til Amerika. Hoem fortsetter historien om familiene fra sin forrige bok «Slåttekar i himmelen». Men vi får god forklaring om hvem personene vi følger er, så boken kan godt leses frittstående.

Vi er på slutten av 1800-tallet og denne gangen er det Eilert som drar over. Faren hans, slåttekaren Knut Hansen Nesje, sørger over at sønnen drar, bare 16 år gammel. Men Eilert lar seg ikke stoppe, og etter hvert stilles det store forventinger til den høyreiste, flotte gutten. 
I Sør-Dakota, venter tante Gjertine, hans mors søster, og Ole, mannen hennes.  Eilert skal bo hos dem og hjelpe til, de første årene. Eilert er en sterk kar, og det forventes etter hvert at han vil ta seg land og slå seg ned. Men Eilert er usikker på hva han ønsker med livet sitt. I boka er Eilert meget sentral, men også Gjertine. Hun er en urolig skjel og hun blir syk at det enfoldige livet med familien. Hun vil ut og jakte med Ole, noe som er helt uvanlig for en kvinne på den tiden. Takket være Eilert, så kan de dra ut på jakt.

Boken er skrevet på nynorsk og det passer helt utmerket. Gode personskildringer og fantastiske naturbeskrivelser. Anbefaler hans bøker på det varmeste, særlig lydboka, hvor forfatteren selv leser.

 

26.01.16 Anne Mette

 

 

Lån boka her:

Ingar Sletten Kolloen - Den tomme plassen i vitrineskapet

Hovedsaken i denne romanen, fra nåtid i Danmark er keiserinneterrinen fra Flora Danica. Det finnes bare to av denne terrinen; en hos Dronningen av Danmark og en hos Margarethe Borg Jeppsen, i Sorgenfrigade. Men det er bare det at Dronningen ikke har noen keiserinneterrin, kun en tom plass i vitrineskapet. Dronningen drømmer om de norske fjellene og at terrinen igjen skal fylle den tomme plassen.

Margarethe Borge Jeppsen, er ikke lykkelig med hr. Jeppsen, som hun giftet seg med for seks år siden. Han er en gjerrig slask, og om natten drømmer hun at hun tar livet av han. Hun vil skilles, men Jeppsen truer med og ta fra henne alt, også keiserinneterrinen.

Nå vasker hun på en trailer terminal og drømmer om bedre tider. Inntil hun plutselig treffer en ny venninne og i tillegg får en god slump penger. Hun får seg advokat, annonserer skilsmissen for Jeppsen, og  reiser til Norge på ferie.  Men da kun kommer tilbake til Sorgenfrigade, er både terrinen og eksmannen forsvunnet.
Dette er en morsom og godt skrevet bok, fra Kolloen, hvor han fritt har latt fantasien løpe. Vi forflytter oss fra Danmark, til Norge og Gudbrandsdalen. Vi treffer flere fargerike personer og rare navn, ikke minst.
God lesning .

25.01.16 Anne Mette


Lån boka her:

Ida Hegazi Høyer: Fortellingen om øde

Virkeligheten kan mange ganger overgå
fantasien, det kan man gjerne underskrive på etter å ha lest denne romanen. På begynnelsen av forrige århundre var det en del europeere som emigrerte til Galapagosøyene for å starte helt nye liv. Det er en slik historie forfatteren her har tatt tak i og spinner videre på.

Den tyske tannlegen Carlo Ritter, forlater sitt liv som tannlege i Tyskland, han forlater sin kone og til og med sine tenner, for å dra til den ubebodde øya Charles. Han blir helt bokstavelig satt i land fra et frakteskip, med all sin bagasje på en øde strand. Der tenker han å leve resten av sitt liv, uten menneskelig selskap, uten å spise kjøtt og helt i pakt med den ville naturen.


Livet er hardt som eneboer, men øya forblir ikke øde så lenge, det kommer flere eksentriske europeere, bl.a. en baronesse med sitt mannlige harem. Å være flere mennesker om paradiset viser seg å være ennå verre. Forfatteren serverer en fantastisk historie fra et eksotisk hjørne av vår klode, med voldsom natur, eksotiske skapninger og eksentriske mennesker.  Språket flyter lett og ledig og kler den spesielle stemningen. Len deg tilbake å ta turen tilbake i tid og langt bort over havet.


19.01.16 Lise
Lån boka her

Janne Drangsholt: Ingrid Winters makeløse mismot

Tittelen gjenspeiler ikke mye humor, men jeg har sjelden humret så mye over en ny, norsk roman. Ingrid Winter er rundt 40, jobber som førsteamanuensis på universitetet, har en stødig, men travel advokatmann,  og tre døtre. Som så mange av oss har hun sitt fulle hyre med å få livet og hverdagen til å henge sammen. Det er en underdrivelse å si at arbeidsmiljøet på universitetet er godt, hun strever med møter, underlige kolleger, endeløse foreldremøter på skolen og møteplagere i FAU.Da hun så finner drømmehuset og kommer til må by langt over det de har satt som sitt eget tak og i tillegg ikke får solgt sitt eget hus, er begeret fullt. Men det stopper ikke der, hun blir høyst motvillig sendt til Russland sammen med noen av de nevnte kollegene for å få istand et nytt og revolusjonerernde samarbeid mellom læreinstitusjonene i de tolandene. I Russland er det iskald vinter, språkforvirring og mye vodka. Dette høres banalt ut, men det er langtfra det.Ingrid er lett å like, vi kan alle kjenne litt av det hun baler med og vi føler med henne , men heldigvis  -  hun løfter seg etter håret .

Ryktene sier at det kanskje blir film av det, det blir bra:

18.01.2016 Lise

Lån den her

Heidi Furre: Parissyndromet

Parissyndromet er skrevet på nynorsk og tar for seg tankespinnet til en ung jente som flytter fra Norge til Paris for å lære seg fransk og komme seg litt vekk. Hun kjenner ingen i den franske hovedstaden, men det varer ikke lenge. Hun finner likesinnede nordmenn og franskmenn, og etter hvert får hun seg også en jobb som barnepiken til en amerikansk jente. Dagene går, men lengselen etter Norge og bestemor og venninnen Benedikte vil ikke helt slippe taket.

De fleste som har tilbragt lengre tid i utlandet, vil kjenne seg igjen i Heidi Furres bittersøte og levende skildringer av hovedpersonens kultursjokk og de sterke båndene hun knytter med sine nye venner. Boken beskriver med et vakkert språk hvor godt og hvor vondt det kan være å reise hjemmefra til fordel for et nytt land. 

Furre sjarmerer leseren i senk med nynorsken sin og gjør boken en fryd å lese. Lån den her.

Siv

Jean - Paul Didierlaurent: Høytleseren på 6.27 toget

Guylain er 36 år, han deler hybel med en gullfisk og elsker bøker. Hver dag tar han 06.27 toget til jobben og hver dag leser han høyt for sine medpassasjerer på toget. Hver torsdag snakker han i telefonen med sin mor, og hver uke forteller han henne at "Joda, han trives fortsatt godt i bokbransjen" Og på en måte jobber han i bokbransjen, men ikke akkurat der vi tenker oss kanskje?

Guiseppe er en tidligere kollega som har mistet begge beina i en arbeidsulykke på deres felles arbeidsplass, har et mål for øyet, han vil ha tilbake beina sine.

Yvon, vaktmann på arbeidsplassen, 57 og lidenskapelig opptatt av klassisk teater, snakker nærmest kun i fransk versemål, det fungerer bra når det kommer  sjåfører som prøver å trenge seg på.

Julie, dovakt på et  kjøpesenter, drømmer om drømmeprinsen og teller fliser for å bryte kjedsomheten av og til.


Dette er persongalleriet i denne lille, herlige boka.

En dag finner Guylain en gjenglemt minnepinne på toget, som viser seg å inneholde dagboksnotater, hvem kan de tilhøre?

Ja, takk, gjerne flere slike historier fra denne franske forfatteren, som her oversettes til norsk for første gang.

20.10.15 Lise


Lån boka her: